I 2025 var de disponible midlene til skogvern på 826 millioner kroner. I forslaget for 2026 settes bevilgningen til 356,6 millioner kroner – en reduksjon på mer enn 50 prosent.

– Det er skuffende at regjeringen igjen kutter i skogvernet. Kuttet er det stikk motsatte av hva vi trenger. Om forslaget blir stående, vil det bremse fremdriften i skogvernarbeidet kraftig, sier Øyvind Wang, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.

En suksess som trues

Frivillig vern har vist seg å være en effektiv måte å bevare biologisk mangfold på, samtidig som ordningen ivaretar grunneiernes eiendomsrett. Siden oppstarten i 2005 er over 1000 skogområder vernet gjennom ordningen.  

– Stortinget har vedtatt at 10 prosent av skogen skal vernes. Det som hindrer oss i å nå målet, er for lave bevilgninger. For det står ikke på skogeierne – viljen til å bidra er stor. Per i dag ligger over 600 områder, tilsvarende mer enn 1 million dekar, til vurdering for vern. Nå må politikerne sørge for stabile og tilstrekkelige midler for å sikre fremdrift i frivillig vern, sier Wang.

Behov for én milliard kroner i året 

Når staten ikke bevilger nok penger, stopper prosessene opp. Skogeiere som har tilbudt skog til vern må vente i årevis på svar og utbetaling av erstatning. I 2021 skjedde nettopp dette – mangel på midler førte til at mange vernesaker ble stanset selv om de hadde vært i prosess over lang tid. Det skadet tilliten til ordningen. Nå er det vanskeligere å få skogeiere til å tilby skog til vern igjen. 

– Når bevilgningene svikter, svikter også skogvernet. For å opprettholde tempoet og tilliten til ordningen, må det settes av én milliard kroner årlig til frivillig skogvern. I tillegg må det være nok saksbehandlerkapasitet hos vernemyndighetene, sier Wang. 

Nå forventer Skogeierforbundet at Stortinget vil sikre den nødvendige finansieringen i de kommende budsjettforhandlingene.