Norge har vedtatt at vi skal nå klimamålene for 2030 i samarbeid med EU og Island, og vi følger derfor EUs klimaregelverk for perioden 2021-2030. For den første delen av avtaleperioden (2021-2025) ligger vi ikke an til å nå våre forpliktelser i skog- og arealbrukssektoren. Men det er likevel mulig å innfri forpliktelsen gjennom å kjøpe skogkreditter eller utslippsenheter fra andre EU-land. Nå ber regjeringen om fullmakt til å gjøre nettopp det. 

– Vi mener det er positivt at regjeringen velger denne løsningen fremfor å gjøre tiltak som kunne gitt negative konsekvenser både for vår næring og for andre sektorer som er avhengig av biomasse fra skog for å kutte utslippene sine, sier administrerende direktør i Norges Skogeierforbund, Per Skorge.  

Kompliserte regneregler for skog og annen arealbruk  

EUs klimaregelverk har egne regler for rapportering av opptak og utslipp i skog- og arealbrukssektoren, ofte omtalt som LULUCF (land use, land use change and forestry).  

Selv om denne sektoren har et stort netto opptak i Norge, telles ikke hele dette opptaket med når vi skal rapportere til EU. Det faktiske opptaket i sektoren sammenlignes nemlig med framskrivning av historiske opptak. Når opptaket tidligere har vært høyt, blir forventningen framover også høy.  

Forventningen er basert på historisk opptak i perioden 2000-2009. Dette var den perioden da den norske skogen vokste mest, og dermed bandt mest CO₂, blant annet grunnet massiv skogplanting i etterkrigstiden. I tillegg var hogsten noe lavere enn normalt på grunn av finanskrise. Resultatet er at beregningen for Norge gir et manglende opptak av CO₂ som vi må gjøre opp for. Dette på tross av at realitetene er at skogen vår tar opp store mengder CO₂ hvert eneste år. Opptaket i skogen tilsvarer rundt 40 prosent av hele landets årlige utslipp.

Norge ligger likevel an til å måtte bokføre et utslipp fra skog- og arealbrukssektoren på 33 millioner tonn CO₂ for perioden 2021-2025. Det er dette utslippet regjeringen nå vil kjøpe skogkreditter for å kompensere for. For forpliktelsen til EU er et netto null utslipp. I dag er det uklart om andre europeiske land har noen slike kreditter å selge de neste årene. 

Norge forhandler om ny klimaforpliktelse med EU 

EU har nylig vedtatt å endre regnereglene for skog- og arealbrukssektoren, og de har også økt ambisjonsnivået for opptak betydelig. De nye reglene vil gjelde for andre halvdel av avtaleperioden (2026-2030), og norske myndigheter er nå i dialog med EU om hva vår oppdaterte forpliktelse vil bli.  

– Det er nærliggende å tenke seg at EU også vil sette strengere krav til opptak i norsk skog- og arealbrukssektor. Samtidig vet vi at opptaket i denne sektoren vil synke fremover på grunn av naturlige variasjoner. Vi frykter at vi kan ende opp med samme floke som i dag og at vi igjen kan bli nødt til å betale store summer til EU for å nå våre forpliktelser. Dette er midler vi i stedet kunne brukt på å gjennomføre faktiske klimatiltak i skog, og dermed sikre et høyt opptak også for fremtidige generasjoner, sier Skorge.

Mulig å øke opptaket i skogen betydelig på lang sikt 

For på lang sikt er det en rekke tiltak vi kan gjøre for å øke opptaket i skogen. Gjennom tettere planting med riktig treslag, ungskogpleie, gjødsling, råteforebygging og riktig hogsttidspunkt er det mulig å øke opptaket med 6,5-8 millioner tonn i 2100, ifølge Klimakur 2030. De fleste av disse tiltakene vil imidlertid gi lite utslag på klimagassregnskapet i 2030.  

– Klimatiltakene i skog er billige sammenlignet med mye annet. For tre milliarder kan vi trolig øke opptaket i norsk skog med flere titalls millioner tonn på sikt, sier han.

Skorge håper derfor norske myndigheter jobber for at en eventuell ny klimaavtale med EU tar høyde for den forventede utviklingen i skog- og arealbrukssektoren. 

– Vi trenger et regelverk som stimulerer til å bruke den store skogressursen vår i klimakampen. Dette innebærer bærekraftig hogst og bruk av biomasse for å erstatte fossile ressurser, samtidig som vi opprettholder og øker opptaket i skogen på sikt, avslutter Skorge.