– Det er som en valgdagsmåling. Noen utvalgte områder blir nøye registrert for å kunne si noe om mengden skog over hele landet, sier forsker ved NIBIO, Gro Hylen.

Hun snakker om Landsskogtakseringen som systematisk måler tilstanden i skogen vår. Hvert femte år besøker feltpersonell rundt 13 000 faste prøveflater.

– Det som måles og registreres er blant annet antall trær, treslag, trehøyde og mengden døde trær som står eller ligger. Man ser også om det er gjennomført hogst, planting eller ungskogpleie siden forrige gang prøveflaten ble oppsøkt.

Snart én milliard

På bakgrunn av registreringene som ble gjort i perioden 2016-2020 viser beregninger at det nå står 976 millioner kubikkmeter trevirke i skogene våre.

– Det er ny rekord, og jeg tipper vi kommer opp i 1000 millioner om få år, forutsatt at skogen vokser slik den gjør i dag. Hvis man tar med barken, har vi allerede bikket det tallet faktisk. Så det er riktig å si at det aldri før har vært så mye skog i Norge, i hvert fall hvis vi tenker i moderne tid, sier Hylen.

Hun forteller videre at all denne skogen ikke kan hogges fordi noe er vernet i naturreservat og nasjonalparker.

– I tillegg er det mye som ikke er økonomisk lønnsomt å hogge fordi driftskostnadene blir store.

Omfattende skogplanting etter krigen

Det totale skogvolumet er nå tre ganger større enn det som Landsskogtakseringen registrerte i 1925, og det er vel 12 prosent mer enn for 10 år siden.

For 100 år siden sto det nemlig svært dårlig til i den norske skogen etter en omfattende hogst uten å legge vekt på å få opp ny skog. De største trærne ble systematisk plukket ut og hugget, såkalt plukkhogst.

– Det var bekymringer knyttet til, og mangel på kunnskap om, tilstanden i skogen som førte til opprettelsen av Landsskogtakseringen i 1919, som den første i sitt slag i verden, forteller Hylen.

– Da man fikk oversikt over hvor glissen og uthogd skogen var, skjønte man raskt at noe måtte gjøres. Det ble derfor satt i gang en skikkelig snuoperasjon, en slags dugnad mellom skogeierne og staten, hvor det ble plantet enorme mengder trær. Det er denne jobben vi ser resultatene av i dag, sier Per Skorge, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.

Økningen går saktere enn før

Skogen forsetter altså å legge på seg, men tilveksten, hvor mye den legger på seg hvert år, har gradvis blitt mindre.

I perioden 2016-2020 var den årlige tilveksten i skogen på rundt 24 millioner kubikkmeter. Det er om lag to millioner mindre enn det som ble beregnet for perioden 2011-2015.

– Selv om det kan være noe usikkerhet i beregningene, viser trenden for de siste ti årene at tilveksten i skog minker. Det kan ha flere årsaker. Vi får stadig mer gammel skog som vokser saktere og ikke legger på seg så mye, det har vært flere tørre somre som kan ha ført til redusert tilvekst og en betydelig mengde mer død ved. Det hogges også mer skog enn før, og noe av den er i god vekst, sier Hylen.

Vekst og karbonbinding

Den høye veksten i den norske skogen gjør at skogen binder og lagrer CO₂ tilsvarende omtrent halvparten av de årlige norske klimagassutslippene. Men med lavere tilvekst reduseres også det årlige opptaket.

– Opptaket i den norske skogen har blitt redusert siden 2009 og vil fortsette å gjøre det en god stund fremover. Det er derfor på tide med et nytt krafttak i skogen, sier Per Skorge.

Forsker Gro Hylen oppfordrer skogeiere til å overholde foryngelsesplikten og plante etter hogst slik at det blir mer skog i god vekst over tid.

– Det er relativt store arealer hvor det ikke plantes i dag, og spesielt på Vestlandet er det hensiktsmessig å øke planteaktiviteten. Men der er det problemer med å få opp foryngelsen flere steder, blant annet fordi hjorten napper opp og spiser plantene, sier hun.

Norges Skogeierforbund jobber kontinuerlig med å stimulere til økt satsing på tiltak som vil sørge for at tilveksten øker.

– For å snu denne trenden og raskere søre for å få et enda høyere opptak av CO₂ i skogen må vi plante mer og øke innsatsen på stell av skogen gjennom livsløpet. I tillegg må vi redusere nedbyggingen av skog, sier Skorge.