Saggrenda fikk utstyr til 5,5 millioner - Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward
Redaksjonen Skog

Saggrenda fikk utstyr til 5,5 millioner

Buskerud fylkeskommune og næringslivet har overlevert en topp moderne hogstmaskin og en splitter ny lastbærer til Kongsberg videregående skole, Saggrenda. Dermed rustes elevene til møte med virkeligheten ute i skogen.

Av: Roar Ree Kirkevold
access_time Publisert

Både elever, skolens folk, fylkespolitikere og ikke minst skogbransjen var samlet utenfor Kongsberg i går. Anledningen var at over fire hundre hestekrefter var rigget opp utenfor Kongsberg videregående skole, Saggrenda. De sto der i form av en 2016-modell Komatsu 911 hogstmaskin og en helt ny Ponsse Buffalo lastbærer. Samlet pris var rundt 5,5 millioner kroner.

Buskerud fylkeskommune sto for fem av millionene, mens Viken Skog og næringslivet spleiset på mer enn 500 000 kroner.

Rektor ved Saggrenda, Hanne Merete Hagby «klippet» snora ved hjelp av tømmerkloa på lastbæreren.

Med stø, om ikke så rask, hånd slet hun av båndet og erklærte en ny æra i utdanningstilbudet for åpnet. Musikkelevene rakk tre fine fanfarer samtidig.

Kongsbergordfører Kari Anne Sand (Sp) sa hun var rørt og med rette stolt over bevilgningen. Hun overrakte et ekstra sverd med sagkjede. Det finnes grus og stein i Konsbergskogen også.

– Som min gamle far sikkert ville sagt, det nytter ikke å drive med gammal dritt, sa ordføreren, og la til at skognæringen alltid vil stå sentralt i Buskerud. Derfor er det nødvendig å bevilge for fremtiden.

Organisasjonssjef i Viken Skog, Olav Bjella la ikke skjul på Saggrendas viktige posisjon midt i «Viken-land». Han har hatt fokus på rekruttering i mange år.

– Når vi skal hogge og kjøre ut 50 000 kubikk tømmer hver uke året rundt, så må vi ha flinke folk og det beste utstyret, sa han, og ønsket de 12 elevene som skal dele på drøyt 300 praksistimer lykke til med en utdannelse som er mye nærmere den virkeligheten de vil møte som lærlinger hos entreprenørene.

Fornøyde VG2-elever ved Saggrenda kan nå ta i bruk nytt utstyr med topp moderne teknologi.
Stående fra venstre: Olav Bjella, Kjell Arild Haugen, selger Komatsu Forest og Bjørn Lauritzen (delvis gjemt bak en elev). Fra venstre foran: Ola Rudi, yrkesfaglærer Saggrenda, Kari Anne Sand (Sp), ordfører i Kongsberg, rektor Hanne Merete Hagby, rektor Saggrenda og Halvor G. Garås, adjunkt Saggrenda og pådriveren i prosjektet.

Mer trening gir mindre tidstap

Fagsjef skog hos Maskinentreprenørenes forening, MEF, Bjørn Lauritzen, representerte skogsentreprenørene som tar imot elevene.

– Som erfaren hogger har du i gjennomsnitt 48 sekunder til rådighet per tre du feller, sa han. Da gjelder det å «ha teknikken i fingrene».

Lauritzen sa til Skog.no at hver lærling koster entreprenøren mellom 500.000 og 750.000 kroner i løpet av de to årene de bruker på læretiden. Alt fordi lærlingen naturlig nok ikke arbeider like fort som erfarne førere av hogstmaskiner og lastbærere. Når nå flere skoler har simulatorer som er avstemt med moderne hjulgående utstyr, vil det redusere tapet.

– Lærlinger vil alltid koste entreprenørene noe i tapt inntjening, men vi har alle et ansvar for å bidra til ny rekrutering i en fremtidsrettet næring som arbeider på ren provisjon, la han til.

Lauritzen sa også at det viktigste skolen kan lære elevene, er nødvendigheten av å samarbeide. En hogstmaskin-sjåfør som vet hvordan han legger tømmeret slik at sjåføren på lastbæreren lett for tak i riktig sortiment, sparer utrolig mye verdifull arbeidstid for arbeidsgiveren.

Eksporterer bruktmaskinene

Kjell Arild Haugen hos Komatsu Forest garanterte at han hadde gitt den aller beste prisen på hogstmaskinen, en Komatsu 911 som er middels stor, og med topp moderne utstyr.

I Norge er terrenget krevende, avstandene lange, så få entreprenører kjøper brukte maskiner. Faktisk eksporterer Komatsu Forest rundt 80 prosent av bruktmaskinene til Europa og noen også utenfor. En hogstmaskin går i snitt 8 000 timer i løpet av de fire årene før den byttes inn. «Ståtid» er for kostbart.

 

– Det norske markedet er på totalt 160 – 180 hogstmaskiner og lastbærere i året, så vi er en liten bransje, sa Haugen. En av hogstmaskinene endte altså på Saggrenda i stedet for ute i Europa.

Komatsu har også levert en ny simulator til Saggrenda.

– Det er billigere å velte på en simulator, enn ute i skogen, og når spaker, teknikk og utstyr er kjent og innøvd innendørs før du «går live» utendørs, så håper jeg vi har bidratt til at dyktige ungdommer vil velge skogen som sin arbeidsplass, sa han.

To hogstaggregater

Skolen har også fått to brukte hogstaggregater som står på verkstedet. Hensikten er at elevene skal forstå hvordan de er bygd opp og hvordan de virker. For ifølge Kjell Arild Haugen hos Komatsu Forest, må du som skal kjøre hogstmaskin, også være reparatør når noe går i stykker der ute i skogen.

Da er det av stor verdi å vite hvordan hydraulikkslangene skal ligge og hvordan du kan file opp knivene.

– Vi regner med at mellom 70 og 80 prosent av alle reparasjoner er på nettopp hogstaggregatet. Det er det som får mest juling, sa han.

 

Ola Rudi har vært yrkesfaglærer på Saggrenda i to år etter ti år på ulike skogsmaskiner. Han sier at de kommer til å gi de tolv elevene i VG2 mellom 300 og 350 timers trening på hogstmaskinen og på de totalt tre lastbærerne som skolen nå eier.

– Erfaringsmessig hogger elevene mellom fem og femten kubikkmeter tømmer i timen, mens nivået som utlært og god sjåfør ligger på 25 – 30 kubikk hver time.

Han vil ikke si noe spesifikt om hvor mange år det tar før de nye maskinene teknologisk er utdaterte og nye bevilgninger må til.

Yrkesfaglærerne Ola Rudi (t.v.) og Bjørn Steinar Bottegaard er to meget sentrale personer i arbeidet med å få opplæringen så relevant at de blir gode lærlinger og senere skogsarbeidere. Her ved at av hogstaggregatene de har fått for å trene reparasjoner og vedlikehold innendørs.

Innleie?

Kollega og yrkesfaglærer Bjørn Steinar Bottegaard sier at det gir stor fleksibilitet å eie maskinparken, men at også innleie kan være bra. Da vil man inngå avtaler hvor maskinimportørene leverer nytt utstyr for eksempel hvert år.

Elevene på Saggrenda har all grunn til å glede seg til at de skal håndtere flere hundre hestekrefter i ekte tømmerskog rundt Kongsberg til vinteren.

Kunne du tenke deg en utdannelse i «det grønne skiftet» er det bare å søke.

Ordfører i Kongsberg Kari Anne Sand (Sp) hadde stått på for at Buskerud fylkeskommune skulle bevilge fem millioner til nytt skogsutstyr. Hun ga rektor Hanne Merete Hagby et nytt sverd med kjede. Det kommer godt med når tolv elever skal trene i ekte og moderne skogsdrift.