Styret i det nye selskapet hadde sitt første styremøte 17. januar i år, hvor de vedtok en investeringsstrategi. Denne tilsier at prosjektet eller selskapet det nye investeringsselskapet skal investere i må være norsk trebasert industri som har en nasjonal interesse. Investeringene skal dessuten være langsiktige og Norsk Skogkapital har et mål om å være med og jobbe aktivt industrielt i de prosjekter eller selskaper de investerer i.

Ifølge administrerende direktør, Anders Roger Øynes, ønsker Norsk Skogkapital først og fremst å være en aktiv samarbeidspartner med andre investorer som ønsker å ta en positiv rolle i norsk trebasert industri. Norsk Skogkapital vil i første omgang ikke bli oppkapitalisert, men de fem andelslagene vil kunne bruke selskapet til å gjøre felles investeringer i aktuelle prosjekter eller selskaper som de mener er avgjørende for næringsutviklingen i Norge. Noe gitt mål for størrelsen på investeringskapitalen er derfor ikke satt.

– Vi lar kapitalen være i arbeid ute i andelslagene i stedet for å sitte på en egen kapitalbase i selskapet. Denne måten å organisere det på gir oss god fleksibilitet og mulighet til å kunne gå inn i prosjekter på kort varsel, uten først å måtte realisere tidligere investeringer for å frigjøre kapital til nye investeringer. Dessuten har selskapet, gjennom andelslagenes kapitalbase, en betydelig økonomisk løfteevne når vi velger å gå inn i et prosjekt i fellesskap, sier Øynes.

– Hva ligger det i at selskapene dere eventuelt skal investere i må være av «nasjonal interesse»? Gir ikke dette få selskaper, eller muligheter for investeringer?

– For at Norsk Skogkapital skal investere på vegne av andelslagene i fellesskap, har vi definert at prosjektet eller selskapet bør ha nasjonal betydning. Mindre selskaper som først og fremst er viktige innenfor en region, overlater vi til de lokale interessentene å engasjere seg i. Dette gir naturligvis noen begrensninger ja, men målet med Norsk Skogkapital er jo nettopp å sikre eller utvikle industri som har stor betydning for hele skog- og trenæringen i Norge. Da kan vi heller ikke spre kapitalen på for mange, eller små selskaper, understreker Øynes.

Norsk Skogkapital har et mål om å være med og jobbe aktivt industrielt i de prosjekter eller selskaper de investerer i.

– Med en slik investeringsstrategi er det nærliggende å tro at det nye selskapet er opprettet for å kunne delta i den pågående auksjonen rundt Norske Skog AS (det gjenlevende datterselskapet etter konkursen i Norske Skogindustrier ASA). Stemmer dette?

– Det er vel knapt noen hemmelighet at prosessen rundt Norske Skogindustrier ASA i fjor høst, var med på å avdekke behovet for et investeringsselskap som gjør andelslagene i stand til å kunne ta felles investeringsløft i viktig norsk industri. Når det er sagt, er Norsk Skogkapital ikke opprettet med Norske Skog for øyet, og styret har foreløpig ikke diskutert salget av selskapet, eller om det er aktuelt for oss å ta en rolle i forbindelse med dette salget. Det er nok en av de første diskusjonene vi vil måtte ta, men foreløpig har dette ikke stått på agendaen, sier Øynes.

– Betyr det at dere allerede også har andre prosjekter og selskaper i kikkerten for en framtidig investering?

– Vi er naturligvis i dialog med mange aktører og selskaper. Bare det at vi har etablert et slik investeringsselskap har medført betydelig interesse både fra industrielle aktører og fra aktører i finanssektoren. Slik sett kan jeg bekrefte at vi har en god dialog med mange ulike aktører, men hva vi eventuelt har av planer for investeringer eller interessante prosjekter, er det altfor tidlig å si noe om, sier Øynes.

Bare det at vi har etablert et slik investeringsselskap har medført betydelig interesse både fra industrielle aktører og fra aktører i finanssektoren.

– Vil det nye selskapet først og fremst basere seg på kapitalen som finnes i de fem andelslagene, eller kan det også bli åpnet for at skogeierne i Norge kan investere penger i norsk treindustri gjennom selskapet?

– I første omgang vil Norsk Skogkapital basere seg på at det er de fem andelslagene som utgjør kapitalbasen, og vi har valgt å ikke organisere dette som et fond. Det betyr at Norsk Skogkapital foreløpig ikke er et selskap som skogeierne kan sette pengene sine inn i. Dette er etter vårt syn en hensiktsmessig struktur nå i etableringsfasen, men ideen om å åpne opp også for innskudd direkte fra skogeierne, er en mulighet vi eventuelt må vurdere som et neste trinn i utviklingen.

– Og hvis det skjer, vil det da være aktuelt å knytte slike investeringer til Skogfondskonto og en skattefordel, slik Norges Skogeierforbund har ivret for i flere år?

– Om slike investeringer kan få en skattefordel er det naturligvis ikke opp til oss i Norsk Skogkapital eller skogeiersamvirket generelt å bestemme. Men, vi kan jo kanskje håpe at det å kunne vise fram en konkret løsning, hvis dette skulle bli en realitet, vil kunne gjøre det lettere å få politisk gjennomslag for et slikt ønske i framtida. Det er alltid enklere for politikerne å ta stilling til noe som er konkret, enn en mer eller mindre diffus plan som noen har på tegnebrettet. Men igjen, alt dette er det egentlig altfor tidlig å spekulere i. Vi får ta ett skritt av gangen, høste erfaringer og evaluere både strategi og prosess før vi går videre, avslutter Øynes.

I første omgang vil Norsk Skogkapital basere seg på at det er de fem andelslagene som utgjør kapitalbasen, og vi har valgt å ikke organisere dette som et fond.