Anders Løvig forvalter, på vegne av sin mor, en skog på rundt 7000 dekar i området rundt Ranumsberget i Våler kommune i Solør. Rundt 2000 dekar av skogen inngår i Verdensløpet naturreservat. Anders Løvig var selv en av pådriverne for å opprette naturreservatet gjennom frivillig vern. Han har et sterkt engasjement for bærekraft og er spesielt opptatt av god arealforvaltning både av jord og skog. I hjemkommunen Stange er han vara til styret i Miljøpartiet De Grønne.

Differensiert skogbruk

– Jeg ønsker ikke å fremstå som en trussel mot skogbruket eller skogeiere, og vil heller ikke gå inn i diskusjonen mellom skogbruket og miljøvernsida om hva som gir størst klimaeffekt av et aktivt skogbruk versus økt vern og mer gammelskog, sier han.

Løvig ønsker å reise spørsmålet om skogeierne og storsamfunnet kan enes om en bedre kombinasjon av vern på de mest verdifulle områdene for miljø, friluftsliv og naturopplevelser, aktiv drift på de mest drivbare skogsområdene og en mer skånsom drift på de områdene som er best egnet for dette.

Jeg har et ønske om å kunne etablere en skog som er flersjiktet med tanke på alder, tetthet og ulike treslag.

Mer varierte tiltakspakker

– Med en meny av mer varierte tiltakspakker, kunne vi kanskje også få en mer variert skog og mer balansert skogforvaltning enn dagens bransjestandard der bestandsskogbruk og flatehogst nærmest er regelen, sier han.

– Som forvalter av familiens skog har jeg et ønske om, å kunne etablere en skog som er flersjiktet med tanke på alder, tetthet og ulike treslag. Dette er ikke realistisk å ha over alt, men kanskje kan for eksempel bledningsskogbruk eller plukkhogst være et godt alternativ både biologisk og økonomisk i noen områder, sier han.  

Løvig er utdannet elektronikkingeniør og jobber med medisinsk teknisk utstyr på sykehus.

– Jeg har sånn sett ingen skogfaglig utdanning eller formalkompetanse, men lytter ivrig til råd fra min svært kompetente skogbruksleder Lars Erik Engebretsen i Glommen Mjøsen Skog. Selv om han viser forståelse for mine ønsker, er det noe med systemet i dag som gjør at det er vanskelig å få etablert slike alternative skogområder eller skjøtselstiltak. Når grana først står der i tette, ensartede bestand i hogstklasse IV og V er det gjerne flatehogst som gjelder. Og etter en flatehogst er det også et svært langsiktig prosjekt å få til flersjiktet skog. Jeg etterlyser derfor at andelslaget eller andre skogkyndige i større grad kunne gi meg råd og bistå meg i å finne egnede områder og å legge til rette for at jeg over tid kan innføre en alternativ skogskjøtsel, sier han.

Kanskje det finnes, eller kan skapes et mer differensiert sluttmarked hvor produkter med høyere miljøverdi kan utløse økt betalingsvilje hos forbrukerne? 

Høyere pris for økt miljøverdi

– Man ser i dag økt fokus på klima og miljø i stadig flere bransjer som for eksempel innen matvarer og tekstiler. Betalingsvilligheten for produkter med strengere krav er allerede høy hos mange, og man ser kontinuerlig økning i omsetning. Jeg mener det er god grunn til å tro at slik betalingsvillighet også vil gjelde produkter fra skog, og at det er synd skogeiere ikke når et slikt marked i dag.

– Jeg er klar over at slike alternative driftsformer i utgangspunktet vil øke kostnadene ved både skjøtsel og hogst, og dermed redusere det økonomiske utbyttet fra disse skogteigene – i alle fall slik systemet er i dag. Men jeg tenker samtidig at det kanskje finnes, eller kan skapes et mer differensiert sluttmarked hvor produkter med høyere miljøverdi kan utløse økt betalingsvilje hos forbrukerne, sier han.

Mer finmasket produktsortiment

–  I forhold til andre kvaliteter som for eksempel tetthet har jeg ofte lurt på hvorfor det er slik at man finner tilbud om panel, terrassebord og annet trevirke hvor du enkelt kan se ulike kvaliteter på tetthet og årringer, men at produktene likevel er i samme prissegment. Jeg mener at det i tillegg til sorteringer på miljøkrav må være mulig å utvikle et mer finmasket produktsortiment med økt betalingsvilje for produkter med høyere kvaliteter. Lykkes vi med å skape et slikt marked vil den økonomiske risikoen ved å drive skogen med et høyere fokus på økologi og naturbruk forhåpentlig kunne reduseres, forklarer Løvig.

En høyere miljøstandard

På litt sikt tror Anders Løvig skogbruket kan utvikle en standard eller et miljømerke for tømmer og produkter som oppfyller strengere miljøkriterier enn dagens minstekrav definert i Norsk PEFC Skogstandard.

– Om vi kaller den «PEFC pluss» eller gir den et annet navn og stempel er ikke viktig, men den må bidra til å differensiere mer på miljøkvalitet av tømmer og trevirke og skape en merkevare som forbrukerne kan stole på. Betaler de ekstra for et produkt fra mer restriktiv drift må vi også kunne garantere at det er det de får, understreker Løvig.

– Skognæringen og politikere fremstiller skogsdrift som en viktig del av det såkalte grønne skiftet, mens det samtidig fremkommer dyp uenighet i fagmiljøene om i hvilken grad aktivt skogbruk i den forstand PEFC legger opp til gir positivt regnskap for CO2-lagring. Spesielt synes uenigheten å gjelde lagringseffekten med kort tidshorisont slik mange forskere mener er viktig nå. Denne uavklarte situasjonen mener jeg er uheldig for næringen og styrker ytterligere sannsynligheten for at et marked for mer forsiktig drevet skog blir reelt.

Ønsker kontakt med likesinnede

For å få kartlagt om det finnes flere i næringskjeden med tilsvarende tanker, har Løvig opprettet en Facebook-gruppe under navnet «Fremtidsrettet differensiert skognæring». Her ønsker han å komme i kontakt med skogeiere, maskinførere, entreprenører, tømmeroppkjøpere, fagpersoner, arkitekter og sluttkunder som ønsker å bidra til å utvikle et slikt marked for tømmer og treprodukter med ekstra høye miljøkvaliteter.

– I første omgang forsøker jeg å finne likesinnede blant skogeiere i Elverum-Våler-Åsnes-området, men jeg er interessert i kontakt med skogeiere i hele Norge. En sammenslutning av skogeiere vil i kraft av større arealer kunne gjøre det praktisk mulig å levere forutsigbare store tømmervolum til et krevende marked. Jeg tror vi som forvalter skogen selv må skape disse produktene, slik at forbrukerne får muligheten til å velge et sortiment fra strengere miljøstandard.  

Mitt inntrykk er at skog- og trenæringen i Norge verken har forsøkt, eller i alle fall ikke lyktes med å skape et marked for tømmer og treprodukter fra forsiktig drevne områder. Ingen har heller, så vidt jeg vet, forsøkt å samle flere ledd i næringen rundt det å tilby mer høyverdige produkter basert på alternative driftsformer i skogen. Det ønsker jeg å gjøre noe med. Jeg tror et slikt marked finnes, eller er nært forestående både i Norge og kanskje særlig i Europa. Det betyr at vi bør være rigget og klare til å gripe muligheten når den kommer. Kanskje vil dette virke litt rart og fremmed for noen i starten, men om vi ikke rigger oss nå for en slik utvikling, er min frykt at vi raskt havner i bakleksa og at noen snapper denne muligheten fra oss, advarer Løvig.

Tilrettelegger der det er mulig

Skogsjef Johannes Bergum i Glommen Mjøsen Skog har forståelse for at ulike skogeiere kan ha ulike mål og ønsker for hvordan de vil forvalte skogen sin.

– Vårt utgangspunkt er alltid å balansere hensynet til økonomi, miljø og samfunnsinteresser når vi gir skogeiere råd om forvaltning av skogen deres. Vår rolle er først og fremst å gi faglige råd, så blir det naturligvis opp til skogeier å bestemme hvordan de ønsker å skjøtte skogen sin, sier Bergum.

– Hva tror du om muligheten for å skape et marked med høyere betalingsvilje for trevarer med en ekstra miljøverdi?

– På dette spørsmålet så må jeg nok svare at det tror jeg ikke i dagens situasjon. Det vil alltid være et marked for «nisjer». Men det vil jo være svært begrenset volum.

– Vårt utgangspunkt er alltid å balansere hensynet til økonomi, miljø og samfunnsinteresser når vi gir skogeiere råd om forvaltning av skogen deres.

– Dette heier vi på

– Det er positivt med skogeiere som ønsker å legge til rette for et mer variert skogbruk, og mer bruk av lukket hogst. Det heier vi på, sier Thomas Husum, daglig leder av PEFC Norge.

– I dagens PEFC-standard skal lukket hogst brukes der forholdene ligger til rette for det, med spesiell vekt på dette i mye brukte friluftsområder. For at forholdene skal ligge til rette for lukket hogst av gran bør skogen være flersjiktet, eller skjøttes fra den er ung med et langsiktig mål om å få en flersjiktet skog. Dette fordi det hovedsakelig er i slik skog hvor de gjenstående trærne er stormsterke og tåler fristillingen. Og her ligger nok mye av utfordringen, ved at mye av skogen hvor det drives skogbruk ikke har en struktur i dag som gjør at lukket hogst er egnet. Økt kostnadsnivå i planlegging og gjennomføring av drift, samt et betydelig produksjonstap og råteproblematikk ved lukket hogst, gjør at denne driftsformen mange steder heller ikke er økonomisk bærekraftig, sier Husum.

Heller ikke Husum er altfor optimistisk i forhold til hvor enkelt det vil være å skape et marked med høyere betalingsvilje for trevarer med ekstra høy miljøverdi.

– PEFC-sertifiseringen er en miljøsertifisering som setter strengere miljøkrav enn det myndighetene stiller. Jeg tror derfor den største effekten kan hentes ut ved å bruke dagens system og å bidra til at flere skogeiere skjøtter skogen aktivt med tanke på en større variasjon av hogstform i grandominert skog. I PEFC jobbes det kontinuerlig med å forbedre skogstandarden og vi starter i år den fjerde revisjonsrunden av den norske skogstandarden. Her vil alle aspektene knyttet til bærekraftig skogbruk bli berørt og alle organisasjoner med interesser knyttet til skog og skogbruk vil bli invitert til å delta, sier Husum.

Det er veldig positivt med skogeiere som ønsker å legge til rette for et mer variert skogbruk, og mer bruk av lukket hogst. Det heier vi på.