– De heter livsløptrær fordi de skal få vokse hele livsløpet sitt, til de blir gamle og dør naturlig, sier Sindre Løken.

Så godt som hele det norske skogbruket er miljøsertifisert gjennom Norsk PEFC Skogstandard, og det stilles derfor en rekke krav til hvordan man skal hogge og stelle i skogen. Livsløpstrær er bare et av dem.

– Dette treet her egner seg godt fordi det er av bestandets eldste og største trær. Det har grå, grov bark – og det har mye kvist helt ned. Samtidig som det står lite utsatt for vær og vind. Så det er gode muligheter for at dette blir stående lenge, sier Løken.

Positiv utvikling for det biologiske mangfoldet i skogen

Det finnes om lag 26 000 kjente arter i skogen i Norge. Det største antallet arter finnes blant insekter, sopp, lav og moser.

– En hogst påvirker de artene som er der det hogges. Selve bærebjelken i skogbrukets miljøarbeid er derfor å sikre at det til enhver tid finnes skog som inneholder kvaliteter som de ulike artene i norsk natur er avhengig av. Dette kan for eksempel være gamle trær og grove trær, sier rådgiver i Norges Skogeierforbund, Ida Aarø.

Staten har, gjennom Landsskogtakseringen, systematisk målt tilstanden i den norske skogen siden 1919. Den viser at vi har fått mer av så å si alle viktige livsmiljøer for sjeldne og truede arter, som gamle trær, døde trær og mer løvskog.

Frittstående trær er mer utsatt for vind

Vanligvis hogges skogen i Norge når den er mellom 60 og 100 år gammel. Trærne kan imidlertid ofte bli langt eldre enn dette. Siden en rekke arter i skogen er avhengig av gamle og døde trær, settes det altså igjen noen trær ved hogst som skal få bli skikkelig gamle før de dør naturlig.

– Livsløpstrærne skal i utgangspunktet velges ut blant de eldste trærne på hogstfeltet, sier hun.

For gran og osp kan det imidlertid være vanskelig å finne egnede trær ute på flatene fordi de lett kan blåse over ende når trærne rundt dem hogges.

 – Hvis det er fare for at de kan blåse ned, lager vi det vi kaller en høystubbe. Da stubber vi treet minimum tre meter over bakken. Så det står stødigere. Eller vi kan sette dem igjen i en kant hvor de er mindre utsatt for vær og vind, sier Sindre Løken.