Rapporten «En sammenligning av produksjonen hos vanlig gran og sitkagran i Norge» viser enorme forskjeller på sitkagran og vanlig gran. På Vestlandet produserer Sitkagran 38 prosent mer stammevolum enn vanlig norsk gran i samme område. I Nord-Norge er forskjellen 86 prosent.

– Det er ikke overraskende å se at sitka har vesentlig høyere produksjon enn vanlig gran, men tallene viser kanskje enda større forskjell enn vi regnet med, sier Espen Loe, fagsjef for kvalitet og skogproduksjon i Allskog til Magasinet Skog.

Rapporten er utarbeidet av Nibio på oppdrag for Utviklingsfondet for skogbruk, Skogtiltaksfondet, Allskog, tidligere Vestskog og Skognæringa Kyst.

Forskere har sammenlignet bestandsutvikling og produksjon (m3/ha/år) hos sitkagran og vanlig gran i kyststrøk i Norge.

– Tallene demonstrerer svært tydelig at sitka er en klimavinner med tanke på å binde opp CO2, samtidig som sitka er omstridt som treslag. Det blir avgjørende å avklare på hvilke lokaliteter det kan benyttes, sier Loe.

Bedre med alderen

Nibio skriver i rapporten at volumtilveksten i sitkagran holder seg på et relativt stabilt høyt nivå ved høy alder, mens den avtar noe i vanlig gran i kyststrøk. Det påpekes derfor at vi antagelig kan få en høyere gevinst ved å ha lang omløpstid i sitkagran og ikke hogge den for tidlig. I undersøkelsen er den eldste sitkabestanden 92 år.

‐ Det virker som sitkagran greier å utnytte markas produksjonsevne langt bedre enn vanlig gran i kyststrøk, og særlig i siste havldel av omløpet. Den karbonbinding og CO2 opptak man oppnår i skog følger i hovedsak utviklingen i ståendevolum, men er enda høyere i sitkagran hvis man inkluderer stubbe og røtter. Sitkagran har en større andel rot- og stubbefraksjon enn vanlig gran. Den gevinsten man oppnår ved karbonbinding i sitkagran fremfor vanlig gran er derfor også høyest i Nord-Norge, ved høy bestokning og ved høy alder, heter det i rapporten.

Rapporten bygger på data fra langsiktige feltforsøk, som er fulgt med jevnlige målinger og takseringer over en periode fra 1952 til 2015. I alt er data fra 36 forsøksskoger med.