Norges Skogeierforbund, inkludert de fire skogeiersamvirkene, og Norskog eier dette første prosjektet som virkelig skal avdekke hvorfor så mange granplanter ikke klarer å etablere seg og bli til fremtidig tømmer. NIBIO har prosjektledelsen og -ansvaret i hele prosessen, og det er erfarne skogfolk som stiller opp. Leder Tor Myking har med seg blant annet Inger Sundheim Fløistad og Kjersti Holt Hanssen.

– Vi skal finne «sorte kunnskapshull» og se om vi kan gi råd som vil spare hele skognæringen for flere titalls millioner kroner i rene tap hvert år, sier Sundheim Fløistad. 

Svensk modell

Svenskene forynger omtrent 2 millioner dekar skog hvert år. Antall furuplanter har så vidt oversteget antallet granplanter. Også i vårt naboland er det mange planter som ikke klarer transporten, mellomlagringen eller miljøet der de blir stående. Tallene er usikre, men det antydes at hele 30 prosent dør i løpet av de første tre årene i de verste områdene. Én av tre, altså. Ingen hever øyebrynene om 20 prosent forsvinner.

– Tallene er litt usikre. Kanskje er logistikken også en mulig feilkilde, sier Holt Hanssen. Hun sikter til at hittil har verken Sverige eller Norge noen systematisk kontroll av at det antall planter som bestilles, faktisk ender i skogbunnen. Årsakene kan være flere.

Problemet er at ingen vet.

– Som «sorte hull», sier Inger Sundheim Fløistad. De mulige årsakene er mange og finnes antagelig i hele verdikjeden fra skogplanteskolene og helt ut til miljøet på plantestedet.

Vi kommer tilbake til det.

– Målet er å oppdage feilkildene i mange nok plantefelt og over lang nok tid slik at vi kan få ny kunnskap som ender i konkrete råd til både skogeierne og de profesjonelle plantørene.

– Omtrent 10 prosent tap har vært en vanlig tommelfingerregel i Norge, men antakelig er tapene større, sier de begge.

Trenden er at det aller meste av plantingen blir foretatt av profesjonelle aktører og ikke skogeierne og deres familier slik som før. Foryngelsen, eller plantingen om du vil, er helt avgjørende for etablering av ny skog og profesjonaliseringen har medført klare fordeler, men kanskje også andre forhold som nå skal forskes på.

– I Sverige startet de for et par år siden opp et prosjekt for å undersøke resultatet på et stort antall plantefelt. Vi legger oss så tett opptil det svenske prosjektet som mulig for å kunne utveksle og sammenligne resultatene, forklarer de.

Markberedning

De første to årene med undersøkelser har gitt svenskene noen overraskende resultater, blant annet når det gjelder markberedning.

– Rådet har vært å plante i den omvendte torvlappen etter markberedning, men de første svenske undersøkelsene kan tyde på at dette ikke alltid er optimalt. De lurer på om det skyldes at det blir for dårlig kontakt med fuktige jordlag i tørre sesonger, før plantene har rotet seg skikkelig, forklarer Holt Hanssen og presiserer at dette resultatet kan endre seg når plantene følges over flere år og på mange flere felt.

Kun gran i Norge

Mens svenskene tester både furu og gran, skal det norske prosjektet konsentrere seg kun om granplantene. Del én av prosjektet skal undersøke 30 hogstflater i år. De skal plukkes ut i tre store regioner opp til Trøndelag. Der det blir plantet i vår, skal forskerne ut i felt allerede til høsten for å se hva som har skjedd med plantene. Hvor mange planter ble satt ut, og hvordan gikk det med dem?

– Vi må være så tidlig ute, for hvis plantene er skadet eller døde, må vi finne dem for å kunne stille diagnosen (eller vite om de ble satt ordentlig i bakken). Allerede året etter kan flere være borte, og da vet vi jo ikke verken hva som skjedde eller hvilket antall som faktisk ble plantet, forklarer Sundheim Fløistad.

År to til fem skal antallet hogstflater økes til 70 årlig.

– I tillegg skal vi merke planter i 20 av hogstflatene, som vi skal kontrollere på nytt tre år etter plantingen. Da får vi se hvordan det går på lenger sikt, for da skal de ha etablert seg, sier Holt Hanssen.

Alle kontrollene i denne delen av forsøket vil foregå anonymt for at man skal få et realistisk bilde.

Stort budsjett

Norge forynger 250 000 dekar med gran i året (i tillegg til lukket hogst og annen form for foryngelse). Når hver plante koster rundt 8 kroner, snakker vi om store verdier. Vi setter ut rundt 50 millioner planter og hvis vi klarer å avdekke feilkilder og sette inn tiltak slik at vi reduserer tapet med for eksempel 5 prosent, betyr det en årlig innsparing på 20 millioner kroner. Store penger. Finansieringen på vel 20 millioner står næringsfondene for, sammen med egeninnsats og 50 prosent rentemidler.

Hele verdikjeden fra Fagrådet for norske skogplanteskoler, skogeierorganisasjonene, Statsforvalterne og Landbruksdirektoratet utgjør prosjektgruppa. Det sier noe om tyngden i prosjektet.  

– Kan vi ikke bare kjøpe oss inn på de svenske forskningsresultatene?

– Ulikhetene i både klima, miljø, plantetyper, logistikk og utførelse av planting er faktisk temmelig mange. Én forskjell er for eksempel at det i Sverige kjøres frosne planter ut til mottagerne, mens hos oss blir de «vekket» hos planteskolene før utsendelse, sier de to. Derfor må prosjektet gjøres spesifikt for forskjellige norske forhold.

Del to av prosjektet

Fra år to av prosjektet skal det også utføres en mer intensivt undersøkelse på 20 plantefelt årlig i tre år. De anonyme undersøkelsene gjør at man ikke klarer å avdekke feilkilder på plantenes vei til feltet. Derfor utføres også undersøkelser hvor man går detaljert inn i prosessene, fra planteskolene og helt ut til planta står i bakken. Sentrale spørsmål blir her om plantene er behandlet optimalt på veien fra skogplanteskolene, via mellomlager og på veien ut til plantefeltet, samt hvordan dette sammen med plantekvalitet og plantørenes arbeidsvilkår påvirker etableringen.

Magasinet Skog kommer til å følge dette første store prosjektet hvor man altså skal se samlet på granplantenes vei frem til etablering i skogen. Forskerne har lovet oss delfunn og interessante diskusjoner underveis.