I det nye foredlingssenteret på Hogsmark i Ås, skal det i høst etableres en frøplantasje for gran. Her skal det produseres granfrø for planter til skogeiendommer i lavereliggende områder på Østlandet. Rundt 1100 poda granplanter fra 40 utvalgte kloner, skal settes ut her 2019. Det antas at plantasjen vil være produksjonsdyktig i løpet av 15 år.

Frode Hjort er daglig leder ved Skogfrøverket. Han forklarer at senteret er ment å være en arena hvor også NIBIO og NMBU deltar og skaper aktivitet. Her kan forskning og undervisning på skoggenetikk utvikles videre.

Senteret etableres på arealer som leies fra NIBIO, der det i dag finnes forsøk på blant annet bjørk og svartor. I tillegg har instituttet et eget klonarkiv for å studere epigenetiske forskjeller, altså arvbare, reversible endringer i genaktivitet. Framover vil samarbeidet med Skogfrøverket gi nye muligheter og økt aktivitet på Hogsmark.

Svært lang generasjonstid

Forsker Arne Steffenrem er ansatt i både NIBIO og Skogfrøverket. Han sier at en stor utfordring med skogplanteforedlingen er generasjonstiden.

– Det tar mellom 25 og 40 år fra et granfrø spirer til vi kan høste frø fra avkommet. Da gjelder det å organisere foredlingen effektivt og sikkert, så ikke verdifullt materiale går tapt undervis.

Om et enkelt verdifullt tre går tapt etter 20 år, før det gir nytt frø, går mye arbeid og penger tapt. Derfor skal ikke senteret på Ås stå alene om oppgaven.

– Et nettverk av slike sentre skal effektivisere skogplanteforedlingen og gjøre den mere robust i møte med klimaendringer, sier Steffenrem. De to andre sentrene ligger på Kvatninga i Trøndelag og på Biri ved Mjøsa.

Poda granplanter. Foto: Erling Fløistad.

Vektlegger frøtyper som skyter sent

Birgit S. Hagalid jobber ved Skogfrøverket og har planlagt frøplantasjen. Hun sier at for å imøtekomme de forventede klimaendringene, er det lagt vekt på å velge genotyper av gran som skyter sent om våren.

– Da blir trærne mindre utsatt for vårfrostskader, samtidig som de setter færre høstskudd. Høstskudd er et økende problem etter hvert som klimaet blir varmere og vekstsesongen går lengre utover høsten.

Frostskader og høstskudd gir kvalitetsfeil i tømmerstokken og dårligere lønnsomhet for skogeieren. Frø fra denne plantasjen forventer vi skal gi bedre tømmer om 60 til 100 år.

Arne Steffenrem, Birgit S. Hagalid og Frode Hiort fra Skogfrøverket og plantene som skal bli frøplantasjen på Hogsmark. Terje Hoel fra Landbruks og matdepartementet til høyre. Foto: Erling Fløistad

Sikkerhetskopier til bevaring for framtiden

Foredlingssenteret vil ha en viktig funksjon i å oppbevare sikkerhetskopier av kloner av gran som inngår i foredlingen. I foredlingsarbeidet er hver enkelt plante unik, og tas vare på som en klon, ved poding.

Arne Steffenrem forteller at klonarkivene har som formål å bevare og sikre foredlingspopulasjonen for framtiden.

– I klonarkivet på Hogsmark vil det i hovedsak plantes kloner fra foredlingssonene G1 (Østlandet, 0–350 moh.) og G0 (utvalgt med tanke på en framtidig temperaturøkning på 2–4 °C, 0–250 moh.). Deler av klonsamlingen vil også brukes til demonstrasjon og undervisning. Dette blir en del av flere samarbeidsprosjekter mellom NIBIO og Skogfrøverket, forteller Steffenrem.

Demonstrasjonsfelt

Et eget felt blir plantet for å kunne demonstrere de genetiske forskjeller i gran. Dette feltet inneholder kloner som er utvalgt med bedre høydevekst, samt enten færre eller flere høstskudd.

De ulike klonene vil bli plantet i ruter som gjør det enkelt å se forskjeller. Dette feltet blir anlagt til bruk i undervisning av studenter og for andre som ønsker å se resultatet av skogplanteforedling med egne øyne.

Artikkelen er produsert av www.nibio.no