«Skog» er ikke et entydig begrep. Den kan være gammel eller ung, stor og tett eller glissen. Den kan bestå av tresorter som gran, furu, eller ulike lauvtreslag. I en ny rapport fra Landsskogtakseringen, har forskere i NIBIO kartlagt i hvilke skogtyper det er vanligst å finne en sammensetning av store, mellomstore og små trær noenlunde jevnt fordelt på samme areal – en såkalt fleretasjet skogstruktur.

‐ En slik fleretasjet eller flersjiktet skogstruktur vil av mange oppleves som mer «naturnær» enn en skog hvor alle trærne er tilnærmet like store, sier Aksel Granhus fra NIBIO. Aksel Granhus er avdelingsleder for Landsskogstakseringen i NIBIO. Landsskogstakseringen ble startet opp i 1919. Norge var da det første landet som startet systematisk taksering for å sikre bærekraftig forvaltning av skogen.

‐ En flersjiktet skogstruktur er vanligst i granskog med lav bonitet, altså med liten verdi til trevirke. Nesten halvparten av arealene vi så på av denne skogtypen hadde fleretasjet struktur, forteller Granhus. Dette skyldes antakelig at skog med lav bonitet vanligvis ikke er spesielt tett, slik at mye lys trenger ned gjennom kronene. Samtidig trenger grana relativt lite lys sammenlignet med for eksempel bjørk og furu.

‐ Vi ser også at andelen fleretasjet skog har økt noe de senere årene. Våre funn bekrefter derfor ikke at skogen blir mere og mere ensartet med hensyn på struktur, som en kan få inntrykk av ved å lese f.eks. Stortingsmeldingen «Natur for livet» (Meld. St. 14. 2015-16), sier han.

Les hele saken på NIBIOs hjemmeside.