Norges Skogeierforbund og Det norske Skogselskaps årlige konferanse, Skog & Tre, ble arrangert onsdag. For andre gang ble møtepunktet for skog- og trenæringen arrangert digitalt, og sendingen hadde over 1 000 visninger underveis.

Landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollenstad (Krf) ønsket velkommen ved å gi stor honnør til næringen som virkelig tenker nytt i å få jobben gjort. Med det henviste hun konkret til årets plantesesong hvor skogbruket som næring virkelig har jobbet knallhardt for å få så mange som mulig av de over 30 millionene med planter i jorda innen begynnelsen av juli ved hjelp av norsk arbeidskraft. De utenlandske skogplanterne får ikke tilgang på grunn av koronarestriksjonene, som vi vet.

Bollestad minnet også om mulighetene som ligger i at Investinor nå får mulighet til å investere i norsk trebasert industri sammen med privat kapital.

Det at mer verdiskapning fra skogen må skje innenlands i Norge fremover var en rød tråd i konferansen.

Balanse

Direktør i CICERO, senter for klimaforskning, Kristin Halvorsen la i sitt ti-minutters innlegg vekt på at ved kunnskap og respekt blir skogen svært verdifull fremover. Hun mente at riktig planting kan øke karbonlageret i skogen, men at næringen også må være bevisst på at mye av karbonet lagres i bakken. Hun var opptatt av hvordan skogens effekt regnes inn i klimaregnskapet.

– Vi må ikke jukse og kan ikke bruke skogen som en unnskyldning for å la andre utslipp vokse, hevdet hun.

Balansekvantum

Hvor mye skog kan vi egentlig avvirke årlig i Norge? Avdelingsdirektør i Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO, Bjørn Håvard Evjen viste ved hjelp av beregninger fra Landsskogtakseringen at vi kan avvirke mellom 17 og 18 millioner kubikkmeter tømmer (brutto inkludert 15 prosent topper og annet) i Norge årlig uten å gå over den nødvendige tilveksten, hvis driftskostnadene skal holdes under 250 kroner per kubikkmeter.

Prognosene sier at man skal litt ned på avvirkningen av gran, mens avvirkningen av furu der det økonomisk lar seg gjøre, kan økes noe. 20 år frem i tid, kan gran-avvirkningen igjen økes.

Klimaendringene vil både gi økt vekst og flere værrelaterte skader, og NIBIO har ikke regnet inn en økt vekst som en følge av mer foredlet materiale.

Balansert debatt

I løpet av konferansens to timer, fikk programleder Hannah Gitmark presset inn to politiske debatter. Hun styrte politikerne vennlig, men bestemt gjennom avklarte temaer og spørsmål.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) deltok ikke fordi han måtte være i Stortingets spørretime, men statssekretær Kjartan Alexander Lunde (V) stilte i stedet.  Lunde vektla forutsigbare virkemidler som gir uttelling også i 2030 – 2050.

Stortingsrepresentant Terje Halleland (Frp) snakket om viktigheten av å verne ved å plante og bruke skogen, ikke føre en politikk som lar skogen råtne på rot.

Stortingsrepresentant Ole André Myhrvold (SP) åpnet med å si at de siste åtte årene (med borgerlig regjering) var åtte bortkastede år for skogbruket.

– De konkrete virkemidlene er uteblitt. Vi må plante mer og skjøtte mer og få en helhetlig plan for hvordan skogen skal brukes bærekraftig, sa han.

Økobonde og landbrukspolitisk talsperson i MDG, Harald Moskvil, kritiserte både tømmereksport og volumtenkningen. Han mente skogbruket ikke måtte gå i samme fella som oppdrett og andre næringer som kun tenker råvarer og høye volumer.

– Vi må få mer ut av hver stokk, og ikke sende tømmeret vårt til Sverige for å lage papp. Vi må plante 50 000 dekar skog, det samme arealet som forsvinner ved nedbygging hvert år, men det må gjøres balansert og nennsomt, sa han og la til at det må stilles mye sterkere krav til mer miljøvennlige løsninger i byggebransjen. Moskvil advarte mot monokulturer blant annet av hensyn til det biologiske mangfoldet.

­ – Arealet taper alltid, det er bare et spørsmål om tid, sa Terje Halleland. Han vil ha virkemidler for å få opp de reelle verdiene på areal og på den måten bidra til å redusere bortfallet av skog og jordbruksarealer.

Også Myhrvold vil ha konkrete mål mot nedbygging av skog. Han karakteriserte 10 prosent-vernet som tilfeldig, og advarte mot å ta produktiv skog ut av drift uten analyser av både biologiske og økonomiske konsekvenser.

Avslutningsvis ga flere av debattantene uttrykk for at de var provoserte av hverandre, men i det store bildet var debatten balansert, og altså stramt regissert.

Balansert debatt 2

Den andre debatten hadde industrisatsing og virkemidler som tema. Her deltok daglig leder i Grønn Byggallianse, Katharina Bramslev, som ekspert og stortingspolitikerne Guro Angell Gimse (H) og Nils Kristen Sandtrøen (Ap).

De to politikerne må sies å være enige i det aller meste. Kanskje unntatt av at Angell Gimse mener langsiktighet er avgjørende, mens Sandtrøen synes det politiske arbeidet går altfor tregt.

For skognæringen er det verdifullt at disse to store partiene begge gir så tydelige signaler om at skognæringen er viktig både for klimaet, naturen og ikke minst for verdiskapningen på land. I dag kommer kun syv prosent av verdiskapningen i Norge fra landbaserte næringer, og svenske myndigheter bruker tre ganger mer på skognæringen der, enn det vi gjør.

Vestres visjoner

Etter Aasmund Bunkholt, daglig leder i Trefokus som virkelig forklarte hvorfor man bør bygge mer i tre, kom Jan Christian Vestre, gründeren bak «The Plus». Han må sies å være Skog & Tre-konferansens ubeseirede friskus. Vestre bygger verdens mest miljøvennlige møbelfabrikk i Magnor i Innlandet på 11 måneder. Nordisk trevirke inn, høyteknologi i midten og ferdige produkter ut. Både ut av fabrikken og ut i verden. Planene for «The Plus» er kjempestore, og han er virkelig smittende med sine visjoner.

– Du trenger ikke lenger å reise til California for å bli imponert. Det holder med en tur til Magnor, sa han.

Opptak av konferansen blir liggende på www.skogogtre.no . Du burde gå inn og se. Ikke bare på Vestres visjoner (som er en opplevelse i seg selv), men på begge de to timene konferansen varte.  

– Skogen er en soloppgangsnæring, avsluttet avtroppende styreleder Olav A. Veum i Norges Skogeierforbund.