Over 60 skogeiere, politikere og næringsaktører hadde satt av kvelden for å få med seg Glommen Skog sitt miniseminar, der temaet var hvordan aktørene i verdikjeden rundt skogen kan bli bedre til å samhandle. Seminaret ble avholdt i matsalen på Moelven Østerdalsbruket i Koppang, mandag 12. mars, og ble etterfulgt av et lokalt andelseiermøte.

Utfordringen de seks paneldeltakerne fra ulike deler av næringskjeden fikk, var å svare på:

• Hva bidrar din del av næringen med i verdikjeden?
• Hva kan de andre aktørene i næringskjeden gjøre for at din verdiskaping skal bli høyere?

True Strand Schildmann talte skogeiernes sak på miniseminaret. Hun mente Glommen Skog må være en aktiv støttespiller for dagens skogeiere.

Først ut til å svare på spørsmålene var den lokale skogeieren, True Strand Schildmann. Hun gjorde et poeng av at mange av dagens skogeiere ikke har den samme kunnskapen eller er like aktive selv i egen skog som tidligere generasjoner.

‐ Skogbruket i dag er høyteknologisk og et stort forskningsfelt som den enkelte skogeier ikke har tilgang til. Vi har verken tid eller kompetanse til å følge opp entreprenørene når de er ute og hogger i skogen vår, og vi er derfor avhengig av å ha en kompetent organisasjon som Glommen Skog i ryggen. Dette både for å kunne utøve kontroll med arbeidet entreprenørene gjør, som en hjelper til å forvalte skogen vår på en best mulig måte, og som en bidragsyter til at vi oppnår best mulig tømmerpris og avkastning på den investering skogen er.

‐ Derfor bør Glommen Skog ta en mer aktiv rolle i å motivere og engasjere oss skogeier, slik at vi får kunnskap og lyst til å gjøre en jobb selv også i egen skog. Dette krever at Glommen Skog er en lærende organisasjon og at dere har en tett dialog både med skogeierne, entreprenører og alle andre deler av verdikjeden. Vi skogeiere trenger Glommen, slo hun fast.

Ingar Brennodden, som er regionssjef i Glommen Skog Region Nord, var godt fornøyd med tillitserklæringen fra True Strand Schildmann. Han var ellers mest opptatt av at skogavdelingen i Glommen Skog får til et best mulig samarbeid med skogsentreprenørene og at de to leddene i fellesskap greier å avvirker og leverer det tømmeret som er bestilt, med de riktige sortimentene, lengdene, diameterne og kvalitetene, til riktig tid.

‐ Det krever god og tett dialog mellom oss og entreprenørene, noe vi heldigvis har, selv om vi ikke alltid er 100 prosent enige om alt, sa han – henvendt til Gunnar Filtvedt, som er skogsentreprenør i GM Skogsdrift. Brennodden utfodret særlig Moelven Østerdalsbruket om at de bør innføre det nye prøvereglementet for tømmer, som Glommen nå tester ut lenger sør i sitt distrikt mot Moelven Våler.

‐ Vår erfaring er at dette reglementet øker skurandelen og minsker massevirkeandelen, slo han fast.

Skogsentreprenør Gunnar Filtvedt var enig med Brennodden i at samarbeidet mellom entreprenører og Glommen var godt, og poengterte at det også var naturlig at de to rollene de forvalter til tider har avvikende syn på enkelte ting. Han var videre opptatt av kvalitetssikring gjennom at entreprenørene kalibrerer maskinene sine for hver drift, og at prislister og stokkutfall derfor må være riktig, slik at entreprenørene leverer de dimensjoner og kvaliteter som er bestilt.

‐ Her i Østerdalen har vi blant landets strengeste kvalitetssikring i dag, og jeg mener at dagens tømmerreglement tilhører 1970-tallet – den gang man hogg manuelt. Vi har mange av det jeg kaller «produksjonsdrepere» i skogbruket, og en av de viktigste som vi entrerprenører opplever, er et tømmerreglement som ikke er egnet til moderne industriell produksjon, sa han, med tydelig støtte til Brennodden i det spørsmålet.

Administrerende direktør i Moelven Østerdalsbruket, Anders Grønli, var opptatt av at sagbruket alltid må få rett volum og rett kvalitet på virket, levert til riktig tid, for at de skulle kunne produsere med lavest mulig kostnader, og dermed være konkurransedyktige – særlig mot svenske sagbruk.

‐ Vi har en jevn produksjonsstrøm og må derfor også ha tømmer jevnt og trutt for å opprettholde produksjonen, slo han fast.

Han utfordret samtidig hele næringskjeden på at man må bli flinkere til å dele informasjon – helt fra hogstdata i skogsmaskinen til leverte ferdigvarer ut til kunde fra sagbruket.

‐ Kundene etterspør spesielle lengder og dimensjoner. Vi må sitte på et stort ferdigvarelager og et stort tømmerlager. Med mer deling av informasjon mellom alle aktørene kunne vi få økt forutsigbarhet og spare store kostnader i alle ledd. Jeg oppfordrer derfor alle om å utveksle mer informasjon med hverandre sa han.

Grønli la også vekt på hvilken betydning Østerdalsbruket har for både verdiskapning, skatt, arbeidsplasser og økonomiske ringvirkninger både i nærområdet og i store deler av Østerdalen.

‐ Vi bidrar med en betydelig verdiskaping og gjør at folk både bor her og har lyst til å bo her, slo han.

Terje Hoffstad er Ap-politiker og ordfører i Stor-Elvdal kommune, der Koppang er sentrum og Moelven Østerdalsbruket den største private bedriften. Han var, som Andes Grønli, opptatt av hvordan skognæringen bidrar til lokalsamfunnet.

– Fra kommunens side har vi nå bidratt med en egen skogfaglig rådgiver, for å styrke kompetansen på skogfag mot både skogeiere og andre i næringskjeden. Dette er en rimelig investering for oss mot det vi får igjen fra skogbruket, slo han innledningsvis fast.

Samtidig ønsket han at skogeierne kunne bli flinkere til å reinvestere den kapitalen de tjener på skogen sin i kommunen. Som politiker var han også opptatt av å påpeke hvor viktig et aktivt skogbruk er i klimasammenheng og som en viktig del av det grønne skiftet.

‐ FNs klimapanel har slått fast at aktiv bruk av skogen er det mest kostnadseffektive tiltaket for å bidra til å nå klimamålene, slo han fast.

Han fortalte ellers hva kommunen gjør på samferdselsfronten for å redusere transportkostnadene for skogbruket og at kommunen også er en viktig kunde av varme fra flisfyringsanlegget på Østerdalsbruket.

‐ Kommunen og næringen må samarbeidet tett om fremme aktivt skogbruk som en del av det grønne skiftet, og jobbe i felleskap om å løse de praktiske utfordringene vi står overfor, blant annet på samferdselssektoren, sa han.

Sist ut i panelet var administrerende direktør Gudmund Nordtun i Glommen Skog. Han pekte på at Glommens rolle er å gi maksimal arealavkastning for skogeierne, i tillegg til å optimalisere skogproduksjonen på det arealet de har tilgjengelig.

‐ Videre er vi opptatt av å redusere kostnader på transport av tømmeret, og å jobbe for å bedre rammebetingelsene for skogeierne når det gjelder grunneierrett, lover og regler. Vi bør også ta et større ansvar i framtida for forskning og utdanning og å sikre at ungdommen søker seg til næringa, sa han.

Han vektla også at Glommen Skog er helt avhengig av et godt samarbeid med entreprenørene og at det også er en del av Glommens ansvar å sikre entreprenørbransjen forutsigbarhet og volm som sikrer drift og mulighet for videre investeringer.

Samtidig utfordret Nordtun også landets skogsentreprenører til å ta et større ansvar for å rekruttere framtidens fagarbeidere og skogsmaskinførere.

– Dere har for liten ettervekst av unge dyktige fagarbeidere, til å ta over den dagen mange av dagens eldre maskinfører går ut av yrket, slo han fast.

Han utfordret også industrien på å bli enda mer kundefokusert enn i dag.

‐ Vi må sikkert fortsatt ha standardprodukter som to-tom-fire, men kundene ønsker i større grad ferdigvarer og ferdig komponerte løsninger i form av skreddersøm og nisjeprodukter. Moelven er godt i gang, men dette bør styrkes ytterligere, sa Nordtun.

Etter disse innledningene fra paneldeltakerne ble det en dialog med tilhørerne i salen og mellom de ulike aktørene. Kort oppsummert gikk mye av denne diskusjonen på hvordan skogbruket skal bli mer synlig som en viktig næring og å kunne profilere seg på en mer positiv måte i samfunnet. Igjen var det mange, både i panelet og i salen, som pekte på at alle som er en del av næringskjeden bør samarbeide tettere og at man må få en mer offensiv holdning i sin kommunikasjon mot både medier, politikere og allmennheten.

Vi i Skog.no lar skogeier True Strand Schildmann oppsummere mye av innholdet i fra denne debatten:

‐ Vi skogeiere har en jobb å gjøre med å opptre som seriøse næringsaktører hver dag i møte med andre folk. Mange har inntrykk av at skogen er noe vi bare har arvet og som vi kan hente ut noen tusenlapper fra nå og da. De tror ikke vi forvalter den ordentlig eller at vi vet hva vi driver med. Vi må skolere oss og møte dem med kunnskap i diskusjoner. Vi må vektlegge skogens rolle for miljø og klima og bringe debatten opp på et annet plan enn i dag, slo hun fast.

Over 60 skogeiere og andre interesserte hadde funnet veien til Østerdalsbruket for å ta del i miniseminaret og debatten.