I skogen er stiene selve livsnerven for friluftslivet. Noen brukes av og til, mens andre tråkkes på hver eneste dag året rundt.

– Derfor er det viktig å ivareta opplevelsesverdien langs disse, sier Håvard Dufseth i Løiten Almenning.

Så å si hele skogbruket er miljøsertifisert etter Norsk PEFC Skogstandard, og i den siste utgaven står det at friluftslivsinteresser skal tillegges særlig vekt. Dette gjelder spesielt i områder som brukes av mange mennesker, som for eksempel marka eller nærskogen.

– I slike områder skal vi blant annet bruke ulike hogstformer og variere størrelsen på hogstflatene. Ungskogpleie, og eventuelt tynning, vil være viktige tiltak for å kunne oppfylle denne intensjonen, sier rådgiver Ida Aarø i Norges Skogeierforbund.

De viktige stiene

– Ved å sette igjen noen trær langs stien, ser ikke hogstflata så stor ut, og det blir et mer variert skogbilde å gå tur i, sier Dufseth.

– Hvis trærne er gamle eller grove nok, eller begge deler, vil de også kunne inngå som livsløpstrær, legger Aarø til.

Det samme gjelder om man skal drive med ungskogpleie. Når det ryddes i en grandominert ungskog, vil det ha mye å si for opplevelsen hvis det settes igjen enkelte lauvtrær langs stien.

– Dette gjelder også når det gjennomføres et skogbrukstiltak inntil en skiløype, sier hun.

I tillegg har Løiten Almenning, i samarbeid med det lokalet friluftslivet, satt opp gapahuk og koier som alle kan bruke hele året.

Jobber for sporløs ferdsel

Med skogen som arbeidsplass er det viktig å legge igjen så få spor i terrenget som mulig. Hogstmaskinførerne pleier derfor å legge granbar foran hjulene i den traseen de skal kjøre for å skape en mer solid vei.

– Dette gir bedre bæreevne i marka, og maskinene kommer fram på en mer skånsom måte, sier Aarø.

Tar vare på stiene

Når det hogges i et mye brukt friluftsområde, er det også vanlig å merke stiene ved å sette igjen høye stubber langs dem. I skogbruket kalles dette for kulturstubber.

– Da blir stiene godt synlig for de som skal gjøre en jobb i skogen etter at selve hogstmaskina har gjort sitt. Slik unngår man at de store maskinene som skal hente ut tømmeret fra skogen skader stiene, sier Aarø.

Dette er også grunnen til at hogstmaskinførerne legger tømmerstokker over stiene når de hogger. Da vil nemlig lassbæreren ikke kunne skade stiene når de kommer for å hente tømmeret.

– Det betyr at stiene vil være utilgjengelige i noen dager i forbindelse med hogst, men til gjengjeld unngår vi å skade dem – og de vil igjen glede turgåere i mange år etter at hogsten er over.