‐  Det er hyggelig at 2 av 3 har et godt inntrykk av norsk skogbruk, sier fagdirektør i Norges Skogeierforbund, Nils Bøhn.

Av 1200 respondenter svarte 69 prosent at de har et positivt inntrykk av norsk skogbruk. Bare 1 av 10 har et negativt inntrykk.

Det viser omdømmeundersøkelsen som ble gjennomført av Ipsos på oppdrag fra Norges Skogeierforbund og Norskog. Også Skogselskapet bidro ved utformingen av spørsmålene.

Skogbrukets Verdiskapingsfond bidro til å finansiere undersøkelsen.

Mangler kunnskap

Mange av svarene i undersøkelsen vitner om lavt kunnskapsnivå i befolkningen.

‐  Vet ikke-andelen er jevnt over høy, særlig blant kvinnene, sier Bøhn.

På spørsmålet: «Hva er ditt generelle inntrykk av skogbruket i Norge?» svarer så mange som 27 prosent av kvinnene vet ikke. For mennene er tallet 14 prosent. Det er også en tendens at de under 40 år svarer noe mer vet ikke.

‐ Dette viser at vi må jobbe mer med å spre våre budskap ut til folk flest, og det er et arbeid vi er i gang med, sier Bøhn.

Det viser seg at skogbrukets omdømme i liten grad er endret når en sammenlikner resultatene fra i år med en tilsvarende undersøkelse i 2009.

Vet ikke-andelen økte vesentlig mellom 1997 og 2009. I 2018 fortsatte den å øke med noen prosentpoeng i enkelte av svarene, mens den gikk ned noen få prosentpoeng andre steder.

Mest negative til rot etter hogst

Undersøkelsen viser at tre og treprodukter blir ansett som miljøvennlige og skogens betydning i klimasammenheng er anerkjent av svært mange.

Det folk reagerer mest negativt på er rot etter hogst, kjørespor etter skogsmaskiner og til at gamle, store trær blir borte.

‐ Det er jo egentlig et paradoks. For selv om folk anerkjenner at tre er et bærekraftig og klimavennlig materiale, liker de ikke at de hogges i skogen nær dem. Men skal vi utnytte denne fantastiske bærekraftige ressursen, må vi hogge. Etter hogst planter vi nye trær igjen slik at neste generasjon får glede av dem, sier Bøhn.