I 2013 tok Bjørn Victor Folkvord over familiegården med stor produksjon av melk og kjøtt. Med ti millioner i gjeld, var prioriteringsrekkefølgen enkel. 500 tonn melk og 30 tonn kjøtt først, så får vi se om det er et kvarters arbeidstid igjen til skog og annet.

– Jeg har drøyt 330 dekar med produktiv skog i to ulike deler av bygda midt i Vestfold, forteller han. Men praktisk talt all oppmerksomheten måtte settes inn på storfe og jordene. Det skal oversikt til hvis man skal ha fôr og logistikk klart til enhver tid.

Ny vei

Skogen ved gården er overmoden, og Bjørn Victor ønsker å lage en skikkelig tømmervei inn sammen med flere naboer. Med 40 prosent tilskudd, mener han det blir en god investering å åpne tusen dekar god skog for ham og naboene. Da kan de planlegge skogsarbeid uavhengig av tele og føre. Han er ung og full av pågangsmot.

– Jeg må lære meg at ikke alle skogeierne er i samme fase som meg, sier han. Nøkkelen ligger i å snakke sammen.  Det lønner seg alltid.

Naboen hogger

Plutselig ringte skogbruksleder Håkon Bingen fra Viken Skog. En ung skogeier ved den andre skogteigen skulle ta ut et større område og en annen nabo hadde hengt seg på.

Bingen spør Bjørn Victor om de kan kjøre over jordet hans og legge lunnene langs veien.

– Vi ble enige om at de skulle hogge 350 kubikkmeter for meg også når de først var der, sier Bjørn Victor.

De samme dataene fra skogbruksplanen er tilgjengelig for maskinfører Morgan Granholm, når han hogger, som hos skogeier Bjørn Victor Folkvord og skogbruksleder Håkon Bingen.

Kortsiktig

Håkon Bingen sjekket om Bjørn Victor hadde en skogbruksplan på skogen sin. Foreldrene hadde ordnet det i sin tid.

– Heldigvis, sier Bingen, for da var blant annet nøkkelbiotopene registrert slik at skogen kunne hogges på kort varsel, og selges som PEFC-godkjent tømmer.

Hadde han ikke hatt skogbruksplan, så måtte vi fått en biolog inn på barmark for å sjekke. Det tar tid og koster fort 6 – 7 000 kroner.

– Likevel er slike «nabohogster» veldig kortsiktig, sier Folkvord. Nå har jeg drevet så lenge at jeg har grei oversikt over melke- og kjøttproduksjonen. Derfor kan jeg også sette meg inn i de andre ressursene på gården. Her er skogen viktig.

Opplæring

Bjørn Victor Folkvord innrømmer at han føler seg utrygg på de avgjørelsene han må ta når det gjelder skogen. Gresset på beitet gror opp hvert år, mens grantrærne bruker flere generasjoner.

Håkon Bingen kjenner situasjonen godt.

– Klart man er usikker, når man ikke vet hvilke muligheter som finnes, sier han. Med skogbruksplanen på nettbrett og mobil, kan både ressurser og grenser klarlegges på sekundet.

– Jeg pleier å bli med nye skogeiere ut på en praktisk befaring hvor vi går igjennom både den aktuelle skogen og hvilke muligheter som ligger her. Hvor lønner det seg å plante, og hvor kan man la andre treslag komme opp? Her i Vestfold kommer løvtrærne som ei eng rett etter hogsten.

– Det gjelder å ha planene for foryngelsen klare på forhånd, hevder Bingen.

Mye kunnskap å skaffe seg

Både hogstmaskinen og lastbæreren bruker i prinsipp de samme dataene. De stopper gjerne noen minutter for å snakke om hva skogeieren ønsker og hvordan jobben best kan utføres.

– Dette er flott, sier Folkvord. Når jeg får litt oversikt, så blir skogbruk en interessant ressurs og ikke dårlig samvittighet. For når jeg ser vindfallene hjemme, er det lett å miste motet før man har begynt.

Som medlem i skogeiersamvirket, har ikke minst de skogeierne som ikke helt mener at de har kontroll, en god mulighet til å få oversikt. Det gir ro til å planlegge både planting, ungskogpleie, tynning og hogging.

– Her hos deg Bjørn Victor, er det så god bonitet at du kommer til å få mye igjen for å stelle skogen din godt, sier Håkon Bingen.

Bjørn Victor Folkvord ser på ham et lite sekund. Akkurat nok til at Bingen skjønner at den unge skogeieren med alle kuene og oksene, ikke helt vet hva god og dårlig bonitet betyr.

– Jorden her er høyproduktiv skogsmark. Den er god, sier han. Da gror det godt hvis vi planter.

De to avtaler en befaring også i den andre skogteigen. Får Bjørn Victor Folkvord naboene med seg på en skikkelig tømmervei, kan de få ut det som har gått fra en «sparebøsse» til et daglig tap.

– En skogbruksplan er et helt nødvendig verktøy for alle skogeiere uansett størrelse på skogen, mener Bingen. Den gir langsiktighet og beviser verdiene ved salg og overdragelser.