– Her røres normalt ingenting. Skogen får vokse og dø helt naturlig, sier rådgiver i Norges Skogeierforbund, Hans Asbjørn Sørlie.

I dag finnes det omtrent 26 000 kjente arter i skogen i Norge. Det største antallet arter finnes blant insekter, sopp, lav og moser. En hogst vil naturlig nok føre til drastiske endringer for de artene som befinner seg der det hogges.

– Selve bærebjelken i skogbrukets miljøarbeid er derfor å sikre at det til enhver tid finnes skog som inneholder kvaliteter som de ulike artene i norsk natur er avhengig av. Her spiller nøkkelbiotopene en viktig rolle, sier Sørlie.

Artene er avhengige av ulike strukturer og kvaliteter i skog

De fleste artene i den norske skogen har stor evne til å spre seg og etablere seg på steder der den finner egnede livsbetingelser. Geiteramsen er et slikt eksempel.

– Slår man ut oppvaskvannet på hytta på et bestemt sted, tar det ikke lang tid før geiteramsen innfinner seg. Slik er det også for de fleste arter i norsk skog, selv om det normalt tar noe lengre tid enn for geitramsen, sier han.

For de fleste artene er det derfor mengden med egnede leveområder som er avgjørende for hvor mye det blir av en art i et område. Eksempler på slike leveområder er gamle trær, døde trær, løvskog og kalkrik skog

– Skogbrukets miljøhensyn er derfor innrettet på en slik måte at de skal sørge for at det finnes tilstrekkelig av de leveområdene som kan bli sjeldne på arealer hvor vi driver skogbruk.

Miljøregistreringer i skog

For å øke kunnskapen om rødlistearter i skog og hvilke områder det er viktig å sikre, ble det gjennomført et større forskningsprosjekt ved årtusenskiftet (MiS-prosjektet – Miljøregistreringer i skog). Gjennom prosjektet definerte man 12 ulike hoved-livsmiljøer som var spesielt viktige for de sjeldne og truete artene i skogen i Norge:

Stående død ved

Liggende død ved

Rikbarkstrær

Trær med hengelav

Eldre løvsuksesjoner

Gamle trær

Hule løvtrær

Brannflater

Rik bakkevegetasjon

Bergvegger

Leirraviner

Bekkekløfter

Merkes av på kartet

I MiS-prosjektet ble det utviklet en metode for å registrere de ulike leveområdene i skogen. Det er denne metoden som brukes for å kartlegge hvilke områder som skal forvaltes som nøkkelbiotoper i dag.

– Registreringene gjennomføres uavhengig av eiendomsgrensene for et større område, gjerne en hel kommune, og skjer ofte i forbindelse med en skogtakst, sier Sørlie.

Etter registreringen velger man ut de arealene som skal settes av og forvaltes som nøkkelbiotoper. Her får skogeier mulighet til å komme med innspill. Kravet om etablering av nøkkelbiotoper kom gjennom miljøsertifiseringen for 20 år siden.

-Til nå har norske skogeiere satt av 1 million dekar skog fordelt på 70 000 nøkkelbiotoper. Dette tilsvarer 140 000 fotballbaner. Noe det er all grunn til å være stolt av, avslutter han.