Innspill til nytt globalt rammeverk for naturen
‐ En global naturavtale må ta hensyn til at utfordringer og løsninger vil være ulike rundt i verden. Det er relativt lavt press mot norsk natur sett i europeisk og global sammenheng da myndigheter og norsk næringsliv har arbeidet for å ivareta det biologiske mangfoldet i de siste 10-årene, skriver Norges Skogeierforbund i sitt innspill til regjeringens arbeid med ny global naturavtale.
Ulvelav (Letharia vulpina) er en rødlistet art som blant annet lever på gammel furugadd. I følge Rødlista har skogbrukets oppmerksomhet på denne arten bidratt til at dens rødlistestatus har blitt forbedret fra 2010 til 2015. Foto: Snorre Henriksen, lisens CC BY 4.0.
Norges Skogeierforbund har gitt innspill til Klima- og miljødepartementet om et nytt internasjonalt rammeverk for natur, gjerne omtalt som global naturavtale. I oktober 2020 skal et forslag til dette behandles av verdens toppledere i Kunming, Kina.
Store globale utfordringer
Naturpanelets rapport fra 2019 ligger til grunn for dette arbeidet. Rapporten viser at fordoblingen av verdens befolkning de siste 50 årene, det økte forbruket og ikke–bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre har ført til et stort globalt press på naturen og det biologiske mangfoldet. Utfordringene er store globalt. Naturpanelet peker bl.a. på at den globale utryddelsen av arter nå er et titalls til et hundretalls ganger så stor som det den i gjennomsnitt har vært de siste 10 millionene årene. Basert på gjennomsnittstall fra de internasjonale rødlistene, mener også naturpanelet at omtrent 1 million arter står i fare for å bli utryddet.
Etter Norges Skogeierforbunds mening er det viktig at et nytt globalt rammeverk for naturen fokuserer på landenes ansvar for hindre global utryddelse av arter. Dette ansvaret bør innebære at landene må gjennomføre de tiltak som er nødvendige for å sikre overlevelse av endemiske arter og arter der landet har en stor del av populasjonen av arter som er vurdert som globalt utryddingstruet. Dette blir landenes «ansvarsarter».
Tiltakene må være målrettet
‐ Skal en greie å redusere utryddingsraten må det enkelt land få et ansvar for å hindre utryddelse av sine ansvarsarter. Som et grunnlag må landene klargjøre hva som er truslene mot bestemte arter eller grupper av arter, og hvilke tiltak som er nødvendig for å hindre utryddelse av disse ansvarsartene. Tiltakene må være målrettet mot å møte truslene mot akkurat den arten eller den bestemt gruppen av arter, sier Nils Bøhn, direktør i Norges Skogeierforbund. Bøhn peker videre på at det internasjonale rammeverket for natur bør legge vekt på følgende tre punkter:
- Landenes ansvar for å redusere avskogingen og omdisponeringen av andre arealtyper som er viktige for biologisk mangfold og befolkningen.
- Landenes ansvar for generelt å bedre grunnlaget for det biologiske mangfoldet gjennom vern og bærekraftig bruk.
- Landenes ansvar for å unngå overbeskatning av enkeltarter.
I Skogeierforbundets innspill til departementet legges det også stor vekt på å begrunne hvorfor det er uheldig å sette krav om høye verneprosenter i en ny global naturavtale.