Skogeiernes inntekt har økt
Den gjennomsnittlige inntekten fra skogbruket har økt siden i fjor. Det viser ferske tall for inntektsutvikling som SSB har publisert i dag.
I 2017 var det 17402 personlige skogeiere som hadde positiv næringsinntekt fra skogbruk. Gjennomsnittlig inntekt for disse skogeierne dette året var 44 000 kroner – en økning på 2,3 % viser de overordnede tallene fra SSB. Samlet sett var den totale næringsinntekten for de personlige skogeierne og deres ektefeller/samboere 841 millioner kroner i 2017, noe som representerer en nedgang på 10 % fra 2016.
1500 skogeiere hadde i 2017 en inntekt fra skogbruket på over 100 000 kroner, mens fire av fem havnet under 50 000 kroner. 50 personlige skogeiere hentet ut over 1 million kroner hver.
Se flere detaljer i figur 1 under.
3600 færre med positiv inntekt fra skogbruket
Økningen i inntekten som SSB rapporterer baserer seg kun på tall fra de skogeierne som har positiv næringsinntekt det aktuelle året. Samtidig som gjennomsnittsinntekten altså økte fra 2016 til 2017, ble det i samme periode 3600 færre personer med positiv næringsinntekt fra skogbruket. Hovedårsaken til dette er at det som følge av nye skatteregler, som ble innført i 2016, er færre små skogeiendommer blir regnet som næringsinntekt.
Dessuten viser statistikken at antall skogeiendommer med salgsavvirkning i løpet av ett og samme år, hadde en nedadgående trend fra 2016 til 2017. Skogeierne hogger sjeldnere og kvantumet er større når de først hogger.
Innføringen av tømmerkonto som erstatning, som ble innført fra og med 2017, vil også kunne påvirke de årlige skattbare næringsinntektene fra skog, skriver SSB i sin kommentar til statistikken.
Skoginntekten utgjør kun 6 % av inntektene
Skogeierne med positiv skoginntekt hadde i 2017 i gjennomsnitt en bruttoinntekt på 723 000 kroner, noe som er 8 % høyere enn året før. De betalte i snitt 186 000 kroner i skatt. En oversikt over inntektsfordelingen hos disse personene viser likevel at næringsinntekt fra skogbruket kun utgjør 6 % av total brutto inntekt. Størst er personinntekt (38 %), fulgt av annen næringsinntekt (33 %) og andre inntekter (13 %), mens personinntekt pensjoner utgjorde 10 % (se figur 2 under).