Skogen er for alle, men…
Denne sommeren kommer nok rekordmange til å ta ferieturer i skog og mark som følge av koronarestriksjonene. Allemannsretten er en flott ordning som gjør at alle kan ferdes fritt i utmarka, men med såpass mange «ferske» skogvandrere, kan det være greit å minne om at det ikke er fritt fram for alt.
Folks bruk av utmarka har endret seg over tid. Da allemannsretten ble en del av lovverket gjennom Friluftsloven i 1957, var friluftslivet i hovedsak knyttet til fottur og plukking av sopp og bær. Etter den tid har folks friluftsvaner endret seg. Stisykling og fargerike hengekøyer blant trestammene sto ikke akkurat på agendaen på 50-tallet. Koronapandemien har fått flere til å oppdage verdien av å gå turer i skog og mark. Nye brukere vil finne veien til skogs for å være tett på skogens lukter og lyder. Det mange ikke tenker på er at noen eier skogen. Våre skogeiere ønsker alle velkommen til en flott sommer til skog og ønsker samtidig å minne om noen «skogvettregler»:
Ta med nødvendig utstyr, slik at trær ikke skades: Omsetningen av hengekøyer har eksplodert. Dessverre hogger noen feste til hengekøyene i trærne, som derved skades. Det er ikke tillatt. Ta med utstyr som gjør at du kan feste hengekøyene på annen måte.
Legg motorsaga igjen hjemme: Ligger det vindfall over stier er det ikke bare for en turgåer å hente motorsaga og rydde stien. Vindfallet er grunneiers eiendom, så eventuelle tiltak må avtales med grunneier. Går stien gjennom én av de omkring 70 000 nøkkelbiotopene som skogeierne i Norge har anlagt for å ivareta det biologiske mangfoldet, vil kapping av vindfall over sti kreve egen godkjenning.
Bikkja i bånd: Hunder er som oftest i godt humør på tur, men ser bikkja sau eller rådyr i skogen kan jaktinstinktet slå inn på selv den roligste hund. Sauer eller rådyr som jages kan «sprenges» og falle døde om. Dette er en av grunnene til at båndtvang må respekteres av alle.
Snakk med grunneier: Har foreningen din planer om å anlegge ny tursti gjennom skogen eller sette opp merker langs en allerede etablert tursti, er dette noe som må avtales med grunneier. Organiserer du O-lagets trimposter bør du også huske å kontakte grunneier før du henger opp postene.
Ta trygge veivalg: Alt tømmer som omsettes i Norge er sertifisert. Det vil si at skogeierne har forpliktet seg til å følge Norsk PEFC Skogstandard, der hensyn til friluftsliv ligger i reglementet. Et krav er at skogsdrift i områder der det ferdes mye folk, varsles med informasjonsplakater. I en del tilfeller ber vi turgåerne velge alternative ruter mens hogsten pågår, for å unngå farlige situasjoner. Ofte legger skogsentreprenørene barkvister i stien for å skåne den for tunge maskiner, og det legges tømmerstokker i stien for å unngå at det havner hogstavfall der. Etter avsluttet drift, rydder vi stien.
Vær obs på kryssende trafikk: Mange skogsbilveier brukes aktivt av syklister, joggere og småbarnsfamilier på tur. Skogsbilveiene er i så måte supre ved at de gjør skogen tilgjengelig for folk flest. Samtidig er det grunn til å minne om at skogeierne har bygd skogsbilveiene nettopp for å hente ut tømmer. Når det skjer hogst, blir også skogsbilveien brukt til det den opprinnelig var tenkt til. I mye brukte turområder skiltes dette, og da ber vi folk være obs på at når de parkerer og når de ferdes langs veien må store og tunge tømmerbiler kunne passere.
Det er ingen skam med brødskiver: Med små og store i familien ut på tur er det koselig å fyre opp bål og steike pølser på spidd. Om vinteren går det greit, men fra 15. april til 15. september er det generelt bålforbud i skog og mark. Er det knusktørr skogbunn, er også stumping av sigaretter og engangsgriller noe som kan forårsake skogbrann og store ødeleggelser. La grillpølsene ligge hjemme, og husk at brødskivemat tross alt smaker mye bedre ute på tur!
Vi skogeierne ønsker alle velkommen til skogs denne sommeren, som kanskje mer enn noen gang kommer til å bli tilbrakt under åpen himmel. Husk båndtvang og skikk og bruk i skogen, så blir dette en flott sommer i det grønne.
AV: Berit Sanness, prosjektleder Skog-Tre-Klima i Glommen Mjøsen Skog og Silje Ludvigsen, kommunikasjonssjef i Glommen Mjøsen Skog
Silje Ludvigsen Foto: Glommen Mjøsen Skog