Ifølge FNs klimapanels siste rapport haster det mer enn noen gang å kutte klimagassutslipp. Utfordringen er formidabel. På åtte år må de globale utslippene ned med 43 prosent sammenlignet med 2019-nivå dersom vi skal klare 1,5-gradersmålet. Alle må gjøre alt de kan i alle sektorer, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide under lanseringen av rapporten i slutten av april. Det er altså ikke snakk om at vi kan velge og vrake i klimatiltak. Vi må sette alle kluter til.

Rapporten fra Klimapanelet viser omfanget av jobben som må gjøres. Oppgave nummer én er å redusere de fossile utslippene. Men selv om hver enkelt av oss må jobbe med å redusere eget forbruk, vil det alltid være behov for nye varer. Vi vil fortsatt trenge maling, plast, elektronikk, bleier, klær, medisiner, drivstoff og bildekk. Fossil olje finnes i overraskende mange produkter vi omgir oss med i hverdagen. I framtida må mye av dette lages av fornybare ressurser.

Skogen er en viktig del av løsninga. Alt som kan lages av olje, kan nemlig også lages av tre. Det betyr ikke at tre verken kan, eller skal, erstatte alt vi lager av olje i dag, men det er en viktig del av en grønn omstilling. Å erstatte fossilbaserte produkter med produkter laget av fornybar biomasse, er svært sentrale løsninger i så å si alle sektorer ifølge Klimapanelets rapport. Økt bruk av tre, betyr økt uttak av tømmer fra skogen.

I Norge har vi rom for å øke uttaket fra skogen innenfor bærekraftige rammer fordi vi hogger langt mindre enn hva skogen legger på seg hvert år. Dersom vi skal produsere nok tre til å dekke den økende etterspørselen i framtida, må vi produsere mer skog. Gjennom å plante mer og stelle skogen aktivt får vi mer tømmer av høy kvalitet som kan brukes inn i det grønne skiftet. Dette er lurt av flere grunner.

Klimapanelet viser at det ikke holder å kutte utslipp. Skal vi stanse den globale oppvarmingen på 1,5 grader, må vi også fjerne CO₂ fra atmosfæren. Her er skogen helt genial. Ikke bare produserer den fornybar biomasse, den binder og lagrer store mengder CO₂ i prosessen. Faktisk binder den norske skogen CO₂ tilsvarende omtrent halvparten av klimagassutslippene våre årlig. Gjennom å plante mer og stelle skogen aktivt vil vi også øke det årlige opptaket i den norske skogen med 6,5-8 millioner tonn CO₂ på lang sikt. Per dags dato er denne naturlige prosessen for CO₂-fangst helt overlegen hva vi mennesker selv har klart å få til gjennom teknologisk CO₂-fangst. Men selv om trærne binder karbon av seg selv, betyr det ikke at vi vi kan lene oss tilbake og satse på at naturen ordner opp. Den høye karbonbindingen i den norske skogen er et resultat av en aktiv skogpolitikk med storstilt skogplanting etter andre verdenskrig. Klimapanelets scenarier viser at vi må plante enorme mengder med skog på global basis om vi skal vi nå klimamålene.

I Norge er skogplanting som klimatiltak grundig utredet og utprøvd. Vi har store arealer som gror igjen med kratt som følge av at de ikke lenger dyrkes eller beites på. Om vi planter skog her, kan vi øke CO₂-bindingen betydelig, samtidig som vi produserer tømmer som framtidige generasjoner vil ha sårt behov for. Dette kan gjøres på måter hvor vi også tar hensyn til naturmangfold og friluftsliv.

Det vil være noe CO₂-utslipp fra jorda i en periode etter hogst som følge av økt nedbryting. Men ettersom nye trær vokser opp, vil skogen igjen gi netto binding og lagre karbon. Ny forskning fra Sverige viser at dette går raskere enn tidligere antatt. Tømmeret som tas ut vil fortsette å lagre karbonet som er bundet helt fram til trevirket brennes opp eller brytes ned. Derfor er det et poeng å bruke så mye som mulig av tømmeret i langtlevende produkter, slik som byggematerialer eller møbler. I et vanlig bolighus på 100 m² brukes det rundt 22 m³ tre, noe som betyr at det også er et karbonlager på om lag 16 tonn CO₂. Norske bygg står med det for et karbonlager på mange titalls millioner tonn CO₂. Og jo lenger treverket brukes, jo bedre blir klimanytten. Når vi bygger noe nytt framover, må vi derfor bygge det på en måte hvor vi kan gjenbruke materialene på andre steder eller i andre produkter.

Skog og skogbruk er en skikkelig pakkeløsning for klimaet. Her får man karbonlager, CO₂-fangst og reduserte utslipp. Skal vi lykkes med å gi kommende generasjoner det samme, eller et enda bedre utgangspunkt, må det satses mer på å bygge opp skogressursen vår.