Det er flere måter å regne skogen inn i klimaregnskapet på. Det viktige er at regelverket i størst mulig grad stimulerer til en klimaoptimal skogbehandling.

FNs klimapanel

FNs klimapanel har tydelig vist hvor avgjørende økt bruk av biomasse og økt skogplanting er for å kunne løse klimautfordringen. Innenfor bærekraftige rammer må det stimuleres til både å utnytte de muligheter som finnes for å øke hogsten og å øke skogproduksjonen. Det er viktig i klimakampen. 

Skogplanting på nye arealer, skogplanteforedling, tettere planting, gjødsling, ungskogpleie og råtebekjempelse gir ikke bare et høyere CO₂-opptak, men også økte muligheter for bruk av tre i framtida. Mer om dette finner du i notatet om regneregler for skog i klimaregnskapet.

Opptak på 23,7 mill. tonn

Skogen tar opp, binder og lagrer karbon. I 2018 var det et netto-opptak på 23,7 millioner tonn CO2-ekvivalentar i sektoren for skog og annen arealbruk slik det blir rapportert i regnskapet under Klimakonvensjonen. Norges utslipp var på 52 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2018 (SSB). Skogen tar altså opp nesten halvparten av Norges årlige klimautslipp.

Vi mener det er viktig at skogens betydning i klimasammenheng kommer fram. Både hvor mye karbon skogen binder når den vokser, og også hva den bidrar med etter at tømmeret er hogd. Trevirke lagrer karbon i hele levetiden. Vi kan binde mer karbon ved å bygge mer i tre, og vi kan erstatte fossilbaserte produkter med trebaserte produkter i stor grad – innenfor bærekraftige og fornuftige rammer.

Prosess i EU

Det pågår en prosess i EU for å revidere bokføringsreglene skog- og arealbrukssektoren (LULUCF). Her utredes en rekke prinsipielt forskjellige løsninger. I utgangspunktet vil disse
kunne slå svært forskjellig ut for Norge. Det er pr. dags dato umulig å vite hvordan EUs reviderte bokføringsregelverk blir.

Det vil være naturlig å regne på samme måte som EU, det gjør vi på de fleste andre områder. Når vi får mye større resultater på regnestykkene enn det EU gjør, er det fordi vi har mye skog i Norge, og at det i tillegg ble plantet mye skog i perioden 1960 til 1980. Dette viser også hvor mye investeringer i skogen betyr for det framtidige CO2-opptaket i skog. EU har ikke så mye skog totalt, derfor slår skogen ikke så mye ut i regnestykket deres. Vi mener det er bra at fakta kommer fram. Samtidig må alle næringer ta ansvar for å kutte sine utslipp og gjøre nødvendige tiltak.

Bokføringsregler for skog bør i størst mulig grad må stimulere til en klimaoptimal forvaltning av skogen over tid.