– Klima- og miljødiskusjonens største hemmelighet, blant folk flest, er at den norske skogen binder 40 prosent av utslippene våre. Det budskapet fortjener stor oppmerksomhet. Det må følges opp politisk, slik at man kan drive et aktivt skogbruk både nå, og fremover, sa landbruksminister Geir Pollestad under torsdagens debatt.

Skogbrukets samfunnsoppdrag er å produsere tømmer til fornybare produkter og samtidig ta vare på skogens viktige funksjoner for klima og miljø. 
 
– Det er åpenbart målkonflikter mellom disse oppgavene. For mens bruk av skog påvirker miljøet, reduserer vern av skog muligheten til å levere produkter laget av tre og oppnå en viktig klimaeffekt. Noe som er helt avgjørende for det grønne skiftet, sier Per Skorge, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund. 

I FNs klimapanels scenarier hvor vi når klimamålene, inngår en vesentlig økning i bruk av biomasse fra skog.  

– Sammen med Norskog ønsket vi derfor å invitere til en debatt om hva som er en klok balanse mellom skogbruk, klima og miljø, sier Skorge. 

Skogens mange roller 

Innledningen til debatten var delt inn i tre temaer: 

• Skogen som verdiskaper av Christian Anton Smedshaug, Daglig leder, AgriAnalyse. 
• Skogen som klimaløser av Gunnhild Søgaard, Forskningssjef, NIBIO. 
• Skogen som hjem for planter og dyr av Christian Steel Gunnhild Søgaard, generalsekretær i Sabima. 

Paneldeltakere: 

• Geir Pollestad, landbruks- og matminister (Sp) 
• Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet 
• Even Bergseng, skogsjef i NORSKOG 

Frivillig vern av skog

I paneldebatten ble deltagerne utfordret på spørsmål rundt industri og rammevilkår, skogvern hogstformer og sertifisering.

Ordstyrer Per Skorge fulgte opp Pollestads utsagn ved fremleggingen av fjorårets statsbudsjett hvor han sa han vil prioritere skogtiltak fremfor frivillig vern av skog. Men er det enten – eller?

– Midlene til skogvern har blitt doblet. Døm oss på det. Mitt poeng er at vi må ha begge deler. Må jeg velge, noe jeg ikke må, ville jeg prioritert skogtiltak. Frivillig vern er ikke en erstatning for å drive en aktiv skogpolitikk, svarte Pollestad. 

– Jeg er nokså trygg på at frivillig vern av skog kommer til å ligge på et høyt nivå også i neste års statsbudsjett. Jeg er opptatt av at det i budsjettet er midler til skogskjøtsel, skogsbilveier, gjødsling, nyplanting av skog og andre ting som trengs for å bruke skogen som et klimatiltak. Vi skal ha en klimapolitikk som ikke bare strekker seg til 2030 eller 2050, for det skal bo folk på kloden etter det og. Der har skogen sin styrke. Tiltak vi gjør i dag vil ha innvirkning på klimapolitikken i et hundreårs perspektiv. Derfor er det viktig at skogskjøtsel prioriteres, fortsatte landbruksministeren.

Industri og rammevilkår

Skorge utfordret panelet på hvordan vi skal øke foredlingskapasiteten i her hjemme: – Vi har fremmet et mål om at vi minst må foredle det samme volumet som vi avvirker hvert år i Norge. Hva er det viktigste vi kan gjøre for å nå det målet?

– Vi må ha rammebetingelser som er minst like gode som nabolandene våre. Det gjelder blant annet elektrisitet. Vi må sørge for at industrien har de ressursene den trenger, sa Even Bergseng fra NORSKOG.

– Vår anbefaling er at det bør produsere kvalitetsvirke for da kan man foredle det i et høykostland som Norge, men hvis man bare produserer volum, masse og dårlig kvalitet er det andre som håndterer de dårlige råvarene bedre og billigere enn oss. Kvalitetsvirke får man med et bedre skogbruk, sa Gulowsen.

– Jeg tror det er summen av rammevilkår for den delen av industrien. Det viktigste vi kan gjøre er at vi sikrer tilgang til råvarer og legge til rette for etterspørsel av råvarer i markedet, sa Pollestad.

Korte spørsmål til slutt

Avslutningsvis stilte Skorge paneldeltakerne fire spørsmål de måtte svare kort på.

– Frivillig vern eller tvangsvern?

– Frivillig vern, svarte alle tre.

– Er 30 prosent bevaringsnivå tilstrekkelig?

– Ja, svarte Bergseng og Pollestad.

– Nei, sa Naturvernforbundets leder.

– Bygger du ditt neste hus i tre eller betong?

–Tre, svarte alle. De kunne også forsikre om at de allerede bor i et trehus. Pollestad og Gulowsen kunne godt tenke seg en større garasje, til latter fra salen.

– Er skogbruket på rett vei?

– Ja, sa alle tre. Gulowsen var enig at det gikk riktig vei, men mener at det ikke går raskt nok.