– Vi setter stor pris på at statsråden ville bli med ut på en kunnskapsreise i skogen. Skogen er en viktig del av klimaløsningen og avgjørende for å redusere bruken av oljebaserte produkter som stål, betong og fossilt drivstoff, sier administrerende direktør i Norges Skogeierforbund, Per Skorge.

Samtidig skal skogen fylle mange andre roller. I tillegg til å være avgjørende i klimakampen, er den viktig for lokal verdiskaping, artsmangfold og friluftsliv.

– Vi ville gi skogministeren et innblikk i hvordan skogbruket hele tiden jobber for å balansere disse hensynene samtidig som vi skal levere fornybare produkter inn i det grønne skiftet, sier han.

Selv la Geir Pollestad vekt på at skogen binder nær halvparten av Norges årlige klimagassutslipp og på alle de fornybare produktene som kommer fra skogen.

– Jeg er opptatt av å prioritere det bærekraftige skogbruket, og at det er en viktig del av klimasatsingen, sa Pollestad.

En rekke miljøhensyn

I dag finnes det omtrent 26 000 kjente arter i skogen i Norge. Det største antallet arter finnes blant insekter, sopp, lav og moser. En hogst vil naturlig nok føre til endringer for de artene som befinner seg der det hogges.

– Selve bærebjelken i skogbrukets miljøarbeid er derfor å sikre at det til enhver tid finnes skog som inneholder kvaliteter som de ulike artene i norsk natur er avhengig av, sier Skorge.

Som en del av miljøsertifiseringen kartlegger skogbruket arealer som er viktige for sjeldne arter. Disse arealene setter skogeierne så av i såkalte nøkkebiotoper. I tillegg settes det av store arealer til kantsoner mot myr og vassdrag.

Under tirsdagens møte fikk Geir Pollestad en innføring i hvordan skogbruksledere og hogstmaskinførere bruker avanserte kart når de planlegger en hogst. Slik får de blant annet oversikt over de ulike miljøverdiene som skal tas hensyn til.

– I nøkkelbiotopene røres normalt ingenting. Skogen her skal få vokse helt til den dør naturlig. En nøkkelbiotop kan for eksempel inneholde gamle og døde trær. Dette er strukturer som er viktige for artsmangfoldet i skogen, sier Skorge.

En positiv utvikling for biologiske mangfold

Praktisk talt hele skogbruket i Norge er miljøsertifisert gjennom PEFC. Kravene i miljøsertifiseringen er kunnskapsbaserte og nylig kom 15 organisasjoner som representerer interesser tilknyttet skogbruk, klima, miljø, friluftsliv og sosiale interesser til enighet om revidert PEFC Skogstandard.

Den nye standarden har skjerpede krav knyttet til miljø og friluftsliv. Blant annet skal omfanget av lukkede hogster økes.

I tillegg tilbyr skogeiere frivillig vern av områder med spesielle kvaliteter for biologisk mangfold.

– Alt dette bidrar til at artsmangfoldet i den norske skogen utvikler seg positivt. Som et resultat av skogbrukets miljøarbeid, har vi fått flere gamle trær, grove trær, døde trær og mer lauvskog, sier Skorge.

Kritiske til forslag om skogvernkutt

I over 20 år har skogbruket samarbeidet med myndighetene om frivillig vern av skog. Ordningen har ført til at omfanget, kvaliteten og effektiviteten i skogvernet har økt, samtidig som konfliktnivået er betydelig redusert.

– Det er god dialog mellom skognæringen og vernemyndighetene om hva slags skog det ønskes vern i, og skogeierne stiller opp med arealer som innfrir kravene, sier han.

Flaskehalsen i vernearbeidet har imidlertid vært bevilgningene over statsbudsjettet, og i forslaget til neste års budsjettet, har regjeringen nok en gang foreslått å redusere potten til skogvern. Denne gangen med 187 millioner kroner fra dagens nivå.

– Det var viktig for oss å formidle til statsråden at dette er skadelig for ordningen fordi skogeierne må vente mange år i kø. Noen har også opplevd å få avslag i siste sving, etter mange år i prosess. Om regjeringen mener alvor med miljøarbeidet i skogen, er økte bevilgninger til frivillig vern av skog det enkleste stedet å starte, sier Skorge.

– Jeg forstår at dette med skogvern er viktig, og vi skal diskutere det i budsjettforhandlingene på Stortinget. Det er også viktig at det prioriteres midler til tiltak som stimulerer til et aktivt skogbruk, sa Pollestad.