Tekst og foto: Pål Nordby og Roar Ree Kirkevold

– Vi er en sidestrøm av en sidestrøm. Vi bruker det annen industri ikke får benyttet, sier direktør for organisasjon og samfunnskontakt i Borregaard, Dag Arthur Aasbø. I tillegg til tømmerstokker, er 30 prosent av råvarene til fabrikken flis fra bakhun («skalken» på tømmerstokken) eller sagflis fra sagbrukene.

De 850 ansatte her er alle viktige brikker i et globalt puslespill som er i fortløpende utvikling. 

– Passe stor og passe liten. Det er en god beskrivelse av Borregaard. Vi er store nok til å ha en del ressurser å sette bak prosjekter og produksjon. Samtidig er vi små nok til at det er korte beslutningsveier. Vi kan snu oss raskt og jobbe effektivt, sier Aasbø.

Globalt har Borregaard i overkant av 1100 ansatte, 35 nasjoner er representert og hver tiende ansatt jobber med forskning og innovasjon. I tillegg jobber én av ti med salg eller markedsføring.

Prosessen

Gjennom en rekke kjemiske prosesser i bioraffinieriet blir flisen omgjort til lignin, cellulose, vanillin, mikrofibrillær cellulose og bioetanol.

Ligninet er selve gullet i Borregaards industri. Det blir til et stort antall produkter etter at det har blitt behandlet til ønsket kvalitet og tørket ved 300-400 graders varme til pulver som selges sekkevis.

Nesten all bioetanolen går til innblanding i drivstoff. Fordi dette kommer fra tømmer og skogsavfall, kalles det for avansert biodrivstoff. Det legger ikke beslag på verdifullt jordbruksareal som trengs til å fø mennesker med mat.

Hverdagen din

Du bruker Borregaards produkter i hverdagen. Oftest uten å vite om det.

Ligninet blir brukt som bindemiddel i et stort antall produkter. Lignin finnes i alt fra bilbatterier og dyrefôr, jordbrukskjemikalier, brikettering, jordforbedring og betongtilsetning. Visste du at spesialcellulose også brukes i neglelakk!

Bjørn Aril Jensen på laboratoriet tar betong som et eksempel.

– Ligninet er bindemiddel. Som en armering, på en måte.

Han tar et reagensrør med leire og holder over hodet sitt. Leira er helt fast og drypper ikke. Så tilsetter han tørt og brunt ligninpulver. Etter litt risting, har de to ingrediensene blitt til en helt flytende masse.

– Kjekt når du skal støpe og trenger flytende betong uten å tilsette mer vann (det gjør at man bevarer kvaliteten i betongen).

Jensen forteller at spesialcellulose fra grantømmeret ditt brukes i ketsjup for å gjøre den lett å få på pølsa, men stiv nok til ikke å renne utover fingre eller skjorteflak. Borregaards spesialcellulose brukes også i produkter som neglelakk. Også den skal holde seg på neglene, og ikke «stikke av». I tillegg bruker byggebransjen den i mange sammenhenger. Flislim skal være lett å stryke på, men samtidig feste baderomsflisene, samt til å gjøre maling tiksotropisk. Det betyr at når kosten masserer malingen blir den lett å stryke på, men uten at den renner nedover veggen.

Et par dråper av et produkt basert på lignin får bilbatteriet ditt til å vare ti ganger lenger, og gjør at du får start i ti-femten kuldegrader.  

Sjefen

I det relativt nye administrasjonsbygget sitter administrerende direktør Per A. Sørlie foroverlent med foldede hender. Han har det travelt som alltid, men tar seg likevel god tid til å forklare hva Borregaard driver med og hva de tenker på.

Skogeierne er viktige. 80 prosent av den millionen med fastkubikk tømmer de bruker i året, kommer fra nettopp norske skoger. Resten kommer fra Sverige, rett og slett fordi Sarpsborg ligger så nærme de store skogsområdene innover i nabolandet.

Sørlie har akkurat holdt en gjennomgang for mulige investorer. Ulike fond og andre pengefolk kommer gjerne på de dyptgående gjennomgangene som holdes hvert andre år. Avkastningen her har vært 24 prosent årlig de siste tolv årene.

– Vi liker ikke kvantesprangene, men den solide og framtidsrettede jevne verdistigningen, sier Sørlie rolig.

Borregaard har over 800 ulike produkter. Hele 600 av dem produseres nettopp her i Sarpsborg.

Du ser deler av den tre kilometer lange tomta fra E6. Derfra ser du også røyken fra industripipene. Fabrikken skal nemlig gå for full fart hele tiden.

«Hele tiden» betyr natt og dag. Julaften og 17. mai. Hvert eneste døgn tygger tømmerinntaket i seg over 2 500 kubikkmeter tømmer og andre trebaserte råvarer som flis og fra bakhun som ikke sagbrukene kan få trelast fra.

Derfor er de en viktig del av det sirkulære kravet som politikere over hele verden krever av framtidsrettet industri.

Spesialprodukter

Per A. Sørlie har lært mye industridrift av Jens P. Heyerdahl i Orkla. Ikke minst at du må tenke langsiktig, og holde stø kurs uten å bli hengende etter.

Som i skogen.

– Du skal drive i et generasjonsperspektiv, hevdet Heyerdahl gang på gang.

Sørlie hørte godt etter og forsto det egentlige budskapet. Han smiler av sjefer som kommer inn i industriselskaper og snur alt rundt. Etter tre år går de ut i media og sier at nå er jobben gjort.

– Bare tull. Rett og slett. Industri er lønnsomhet over tid. Det er en reise. Vi i Borregaard snakker om soloppgangen over Borregaard. Det startet på 1990-tallet, men vi er fortsatt helt i begynnelsen av reisa vår, slår han fast. Meningen er at det er selve reiseruta som er det viktige. Vi må få med oss medarbeidere, investorer og ikke minst markedet på våre tanker og strategier.

På 1960-tallet, produserte Borregaard fiber til papp og papir. Alle de andre ingrediensene i tømmeret fyrte de med.

Eller kastet.

Tiden var i ferd med å gå fra dem, slik den gjorde for altfor mange andre trebaserte industribedrifter. Laurbær er en farlig ingrediens i madrasser.

Det var da de tok det avgjørende veivalget. De satset på spesialprodukter.

Lønnsomme spesialprodukter

Derfor er det så mange fabrikker her den dag i dag. Tømmeret kokes og splittes til enkeltfaktorer helt ned til molekyler. Hvert og ett blir forsket på. Ut kommer produkter som er skreddersydd til forskjellige markeder og bruksområder.

– Dette er den egentlige reisa vår. Vi går etter det mest lønnsomme, for med tømmer er forholdet mellom de forskjellige råstoffene temmelig konstant. Derfor må vi finne nye kunder og markeder hele tiden. Går det europeiske markedet trått, må vi lete i Asia.

Eller Nord-Amerika.

Eller hvor som helst, egentlig.

– Derfor har vi salgs- og markedsføringsavdelinger praktisk talt over hele verden fra Tokyo til Houston. Vi sier at «sola aldri går ned over Borregaard».

Det er en fin dobbeltbetydning i det.

Den grønne olja

Sørlie smiler av uttrykket «alt som kan lages av olje, kan lages av trær».

– Det var vi som fant på det slagordet. Jeg tror det er 25 år siden, men vi har for lengst sluttet å bruke det, sier han mens han holder stabil øyekontakt.

Grunnen er åpenbar. Slagordet mangler lønnsomhet.

Lønnsomhet for industrien og for forbrukerne.

– Ingen kjøper et «grønt produkt» hvis det ikke er like bra, eller helst bedre enn det som kommer fra olje. Vi må innse akkurat det hvis vi skal få til et grønt skifte.

I tillegg må altså produksjonen kunne gjøres lønnsom.

– Vi har klare minimumskalkyler som ligger til grunn for det vi lanserer, forteller han.

Tett på

En av ti ansatte er forskere, eller jobber med innovasjon.

– I et femårsperspektiv skal 15 prosent av omsetningen bestå av nye produkter, slår han fast. I flere år har innovasjonsraten ligget på dette nivået.

– Fordelen med spesialprodukter som utvikles i samarbeid med kundene og behovene deres, er at da kan vi prise etter hvilken verdi råstoffet eller produktet har for dem, sier han og bruker olje, aluminium og strøm som motsats. Like produkter hvor markedet setter prisen. Det eneste de kan gjøre er å overleve ved å redusere kostnadene sine.

Den med lavest kost, altså mest effektiv produksjon, vinner.

Med spesialprodukter er det motsatt. Da er det Borregaard som setter prisen. De tekniske selgerne rundt om i verden kommer helt inn i kundenes fabrikker. Her blir de samarbeidspartner. Utfra kundens spesifikke behov, utvikles nye produkter eller allerede eksisterende produkter, tilpasses eller optimaliseres i samarbeid mellom Borregaard og kunden. Forskningssenteret i Sarpsborg følger opp med testing og selve produktutviklingen. Når et produkt får gjennomslag i et marked med høyere betalingsvillighet, kuttes om nødvendig tilbudene til kunder og markeder som betaler dårligst. Noen ganger gir knapphet på råstoff økt betalingsvillighet.

Mekanismene er mange og innviklede. Borregaard har systemer og folk som overvåker samtlige produktstrømmer.

Krevende marked

Tre-fire prosent av brutto omsetning går direkte til forskning og produktutvikling. Skyhøyt over de fleste andre industrier her i landet. Sørlie sier at standardprodukter kan klare seg med under én prosent, men han er tydelig på at innovasjon og langsiktighet ikke er nordmenns sterkeste side. Vi har fortsatt i hvert fall ett bein i ren råvareproduksjon.  

– Du må ikke misforstå. Også industri med spesialprodukter må holde kostnadene nede. Vi regner på marginer hele tiden. Av ti nye produktideer, kommer seks eller sju ut til test i markedet.

Mye av suksessen ligger i at de utnytter 94 prosent av tømmerstokken. Av disse ender 82 prosent som produkter ute i markedene og 12 prosent som bioenergi.

– Det er lenge siden vi rundet 50 ministre som har vært her på besøk, smiler han og legger til at han aldri kalkulerer med offentlig støtte når lønnsomheten skal beregnes.

De politiske tidsperspektivene er for korte

Valgene og valgkampene kommer for tett for en industri som planlegger 20-30 år frem i tid. De politiske svingningene er for store. Unntaket er konkret støtte til prosjekter som utbetales på et avtalt tidspunkt. Disse kalkuleres inn og er nødvendige for å holde farten på produktutviklingen.

– Bærekraft er et fint ord som snart er utslitt, men uten at bærekraft henges sammen med økonomi, er det egentlig ikke særlig bærekraftig, sier Sørlie.

Sagt med sarpsborgdialekt. «Du må tjene pengær».

Denne saken og mange flere kan du lese i Magasinet Skog som kommer i postkassa di nå.