På Rise gård i Stokke, i gamle Vestfold bor familien Rød. Sønnen Magnus har startet opp egen virksomhet på familiegården. Han produserer rastebenker og om sommeren er det vedproduksjon som står i fokus. Foreløpig er det en ganske vanlige historie. Magnus er 25 år gammel, han er full av pågangsmot, arbeidsglede og innsatsvilje. Magnus er også blind.

Fire og et halvt år gammel mistet han synet.

– Det er en misdannelse i øyet, hva det heter har jeg glemt, sier den trivelige karen.

Det å miste synet i så ung alder kunne lagt en demper for den lille krabaten for å utforske hva livet har å by på. Men gårdsgutten ville ut.

– Jeg tror det var helt avgjørende at foreldrene mine lot meg være med på ting. Jeg og broderen fikk alltid være med for å se hvordan ting ble gjort. Det er klart at de tenkte på risikoen, men det var alltids noe jeg kunne bidra med. Skulle vi hogge ved kunne jeg for eksempel være med å bære bort stokkene. Her hjemme har vi hatt den samme tankegangen som i idretten: hvis alle spiller på samme lag, og alle gjør det de er gode på, så blir det bra, Rød.

Kjøpte vedkløyver

Magnus er ikke typen som liker å sitte stille. Han må bruke kroppen og arbeide. Det illustreres ganske godt med hva han brukte konfirmasjonspengene sine på.

– Elektrisk vedkløyver, sier han med et smil.

– Vi var en del kompiser som var opptatt av vedproduksjon på den tiden. Så jeg brukte pengene på kløyver og produserte litt ved. Fra før hadde jeg hogd litt selv med kile, men med kløyver ble det litt mer fart i produksjonen.

Risebenken

Han blir ferdig på skolen. I mange år drev han også aktivt med langrenn. Det er på tide å skaffe seg jobb.

– Jeg søkte noen jobber, men fikk ingen. For å være ærlig har jeg forståelse for det. Da bestemte jeg meg for å begynne for meg selv. En kar nede i grenda her produserte benker til rasteplasser som en binæring. Han var interessert i å selge konseptet. Jeg var blitt kjent med monteringen av disse benkene under en 4H-leir, så jeg bestemte meg for å ta sjansen.

Magnus tar med Magasinet Skog inn i det gamle grisefjøset. Det er mange år siden den siste grisen gryntet her inne. I fjor tok Magnus ut innredningen, og gjorde fjøset om til et verksted. En spesialtilpasset sag ble satt opp. Rundt saga står materialer, bein til benker og noen nesten ferdige produkter. Ved hjelp av maler kan Magnus stille inn saga riktig. Det samme for hvor han skal skru inn skruene. Fornøyde kunder er viktig, også i hans bransje er det konkurrenter.

– Jeg bruker en sag med tohåndsbetjening. En kamerat av meg er elektroingeniør og tilpasset saga slik at den har to knapper. I tillegg bruker saga trykkluft for å holde ting på plass. Med endestoppene får jeg den lengden jeg skal ha. Jeg tenker at om vinkelen på en planke av og til blir feil gjør ikke det noe, men hvis fingeren ryker er det litt verre, sier han lurt.

I fjor leverte Stokke-gutten 343 krakker med navnet Risebenken. Sammen med kollegaen Halvor har de et godt samarbeid. Halvor tar seg av oppgavene som man er helt avhengig av syn til, som å kjøre traktor, kjøre ut ved til kunder og lignende. Men alt Magnus får til selv, skal han gjøre selv.

– Jeg føler ukene går så fort. Det er alltid masse som skal gjøres, sier Halvor.

Produserer ved om sommeren

Produksjonen av Risebenken er mest hektisk på våren og høsten. Om sommeren driver de vedproduksjon. Magnus har gått til innkjøp av en kløyver. Ikke elektrisk denne gangen. Ved hjelp av en gammel Massey Ferguson han har fått låne av en nabo. Produseres det ved, og etterspørselen er, som du kan tenke deg, stor.

– De første bestillingene fikk jeg ved henting i fjor. Årets første bestilling fikk jeg 13. april. Gjennom sommeren har jeg fått flere henvendelser, sier Magnus.

Han føler seg frem bakpå traktoren og kopler inn slangen fra kløyveren.

– Den er ikke så glad i diesel denne her, sier han på vei opp i setet for å vri om tenningen.

Vedkløyveren fra 2016 har så gode sikkerhetsfunksjoner at selv Magnus kan betjene den uten noen ekstra tiltak. Kløyveren er kjøpt brukt. De har fått bygget et tak slik at det er trivelig å arbeide også i regnvær.

Magnus er en inspirerende kar. Han er typen som finner muligheter der andre ser begrensninger. Han har kanskje ikke syn, men han kompenserer med arbeidsglede og genuin interesse for det han holder på med. Det er en lærepenge i det. Driver man med noe man liker finnes det ikke begrensninger, men et hav av muligheter.

– Målet er at vi skal kunne jobbe på og at ting fungerer. Av og til må jeg kanskje tenke meg om en gang eller to ekstra for at ting skal flyte så godt som mulig.

For det er nok å henge fingrene i på Rise gård.