Det var bred enighet om at Norge må ned til bestandsmålet for ulv i Norge. – Vi har for mye ulv i Norge. Regjeringen har ikke klart å følge opp Stortingets politikk på området, sa Skogan. Han var invitert til seminaret i regi av Naturbruksalliansen for å fortelle om muligheter for å drive utmarksbasert næring og aktivitet i ulvesona.

Selv om Stortinget har vedtatt et bestandsmål på 4-6 ynglinger i året har vi en situasjon der det ble født valpekull i fem helnorske revir, samt seks kull i grenserevir i 2018. Grenserevirene teller som en halv yngling i Norge, og dermed lander vi på 8 ynglinger etter forvaltningsreglene. Det er født 27 kull i helsvenske revir.

Dermed var det duket for heftig debatt under seminaret på Elverum torsdag kveld.

Misfornøyd med eget parti

Kristian Tonning Riise (H) kritiserte eget parti for å ikke klare å følge opp rovviltforliket.

– Jeg må si at jeg er misfornøyd med Høyre i denne saken. Regjeringen klarer ikke å følge opp rovviltforliket. Min test hvert år har vært om rovviltnemndenes forslag til uttak av ulv har blitt fulgt, men hvert år har departementet overprøvd rovviltnemndenes forslag. Jeg må dessverre si at jeg tror det blir på samme måte i år, sa Tonning Riise.

Han tror ikke forvaltningen av ulven vil bli bedre før vi får en Miljøvernminister fra distriktene.

Arild Hermstad (MDG) var kritisk til rovviltnemndene.

– Kanskje nemndene må gjøre noe med måten de jobber på. Vår representant i nemnda får aldri gehør for sine forslag, sa Hermstad.

Noe som fikk representantene fra de øvrige partiene til å reagere.

– Rovviltnemdene skal ikke føre egen politikk, men følge opp vedtaket til stortinget. Senterpartiets representant i nemnda foreslår aldri at vi skal skyte alle ulvene i Norge, selv om det er deres partistandpunkt, sa Tonning Riise.

Emilie Enger Mehl (Sp) var helt tydelig på at noe må gjøres med forvaltningen.

– Soneforvaltningen av ulven er i ferd med å bryte sammen. Dette er en urettferdig måte å forvalte ulven på. Noen få skal ta belastningen på vegne av hele landet, sa hun.

Hun var også bekymret for et nytt forslag som er sendt på høring som vil sentralisere rovviltnemndene.

– Regjeringen forsøker å gjøre rovviltforvaltningen uangripelig fra politisk hold. Dersom dette går igjennom, vil vi miste den demokratiske muligheten til å påvirke som vi har gjennom nemndene, sa Mehl.

Statssektretær Skogan var ikke med på at soneforvaltningen er ute av kontroll, og beroliget Mehl med at det nye forslaget til sentralisering av nemndene ikke nødvendigvis ble vedtatt.

Statssektretær Widar Skogan (KrF)

Vil utvikle næring i utmark

Skogan holdt også et innlegg der han snakket om mulighetene for å drive næring i utmarka før paneldebatten. Han pekte på at det er gjort noen endringer og tiltak for bedre mulighetene for utmarksbasert næring.

– Regjeringen har tatt noen grep. Vi styrker konsultasjonsordningen mellom Utmarkkommunenes Sammenslutning og departementene. Dette blir et fast forum. I tillegg skal Landbruksdepartementet inn som faginstans når det skal lages planer for hvor det skal være beiteområder og hvor det skal være rovdyrområder, sa Skogan.

Han snakket også om et ferskt plandokument for næringsutvikling basert på høstbare viltressurser. Landbruks- og matdepartementet har nylig overtatt ansvaret for høstbare viltressurser fra Miljødepartementet.

– Høstbare viltressurser er en betydelig næring som vi må jobbe videre med.  Vi vil styrke mulighetene for å selge jakt som opplevelsesprodukt.

Virkemidler finnes blant annet hos Innovasjon Norge, og Skogan pekte også på viltfondet og Skogkurs som viktige ressurser.

Arne Rørå, admininstrerende direktør i Norskog.

Taper store penger på ulven

Arne Rørå, administrerende direktør i Norskog, holdt et innlegg der han pekte på de store tapene ulven påfører norske skogeiere og grunneiere.

– Selv om grunneier ikke eier viltet, så eier de retten til å jakte på det. Bortfall av elg som følge av ulven påfører grunneiere store tap også utover selve jaktretten, sa han, og pekte på verditap som følge at mulighetene for jakt faller bort både på eiendom, hytteutleie og turisme knyttet til jakta.

Rørå viste et regnestykke der han anslo potensielt årlig veditap til 20-28 millioner kroner i året for bortfall av jaktrett hos norske grunneiere.

– Regjeringen har gitt 20 millioner kroner til kommunene som er tenkt å kompensere tapte rettigheter som følge av ulv. Disse har ikke kommet skogeierne til gode, sa Rørå.

Statssekretær Skogan svarte at denne ordningen med 20 millioner kroner til kommunene er en fersk ordning.

– Vi har lagt vekt på at kommunene skal kunne forvalte dette tilskuddet. Målet er at det skal gi nye muligheter i kommunene som har revir. Vi har lagt vekt på at kommunene selv skal kunne forvalte disse pengene, sa Skogan.