Stortinget førstegangsbehandlet regjeringens forslag til klimalov sist fredag, med utgangspunkt i energi- og miljøkomiteens innstilling. Klimaloven innebærer en lovfesting av Norges internasjonale forpliktelser og mål, og en plikt for regjeringen til å legge fram for Stortinget:

– en gjennomgang og oppdatering av klimamål hvert 5 år

– en årlig redegjørelse om status og utvikling i klimaarbeidet

I regjeringens foreslåtte bestemmelse om hva som skal inngå i den årlige redegjørelsen var det kun fokus på klimagassutslipp. Det mente energi- og miljøkomiteen ble for snevert. Flertallet i komiteen uttaler:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser imidlertid til at Parisavtalen fastslår at det i andre halvdel av århundret skal være balanse mellom menneskeskapte utslipp og opptak av klimagasser. Som et stort skogland har Norge et særlig ansvar for å sikre opptak av karbon på egne areal. For å gi et helthetlig bilde av hvordan Norge bidrar til å skape balanse mellom utslipp og opptak på lang sikt, skal også utviklingen av opptaket og tiltak for å øke dette i løpet av dette århundret inngå som en del av regjeringens årlige redegjørelse for Stortinget…»

Merknaden ble fulgt med et forslag til endring av lovparagrafen. Denne ble enstemmig vedtatt av Stortinget.

‐ Det er spesielt verdt å merke seg at komiteen, i tråd med FNs klimapanels vurderinger og Parisavtalen, legger vekt på det langsiktige målet om balanse mellom opptak og utslipp av klimagasser og at de fokuserer på tiltak som kan øke opptaket fram mot 2100. Dermed vil effekten  av for eksempel skogplanting i 2020 bli synliggjort på en helt annen og riktigere måte enn det slike tiltak blir i en klimaavtale som har et tidsperspektiv på 10-15 år, sier Bøhn.