Taper 70 millioner på å avlyse Dyrsku´n
Koronaviruset setter en stopper for årets Dyrsku´n i september. Det økonomiske tapet blir formidabelt.
Nasjonale myndigheter viderefører gjeldene smitteverntiltak knyttet til koronaviruset ut året for store arrangementer.
– Det er med særs tungt hjarte vi må formidle at Dyrsku’n 2020 er avlyst. Vi har håpa i det lengste på eit anna utfall, men det er klart at omsyn til liv og helse må gå fyrst. Regjeringa fastheldt på pressekonferansen 28.mai at større arrangement kan medføre risiko for store smitteutbrot og derfor blir ikkje arrangement som Dyrsku’n lovleg. Sjølv om situasjonen kan sjå både betre eller verre ut når det gjeld smittespreiinga av Covid-19 når vi kjem til september, gjer gjeldande forskriftsreglar og krav om smitteverntiltak for arrangement gjeldande for heile 2020, det uforsvarleg og umogleg å arrangere Dyrsku’n i 2020, skriver arrangøren i en pressemelding.
– Omsetjingstapet for Dyrskuplassen vil bli kring 70 millionar kroner og situasjonen er utfordrande. Vi håpar sjølvsagt på langt betre kompensasjons-ordningar og støtte frå staten i ei krevjande tid. Det er både trist og surrealistisk å skulle avlyse Dyrsku’n, men vi tar naturlegvis vår del av samfunnsansvaret og rettar no blikket mot 2021, seier daglig leder Geir Helge Espedalen.
Flere tusen mennesker blir involvert når Norges største landbruks- og handelsmesse skal arrangeres. Dyreeiere trenger tid til å forberede seg og sine dyr, varer skal bestilles og standene skal bemannes hos alle de 800 utstillerne. Rekruttering og koordinering til arrangementet fra lag og foreninger skal på plass, og infrastrukturen rundt krever også omfattende og grunndige forberedelser med både interne og eksterne aktører.
Aslak Snarteland er både styreleder i Dyrsku’n, Dyrskuplassen, Telemark Landbruksselskap og i Telemark Bondelag. I pressemeldingen skriver han;
– Det er utruleg uheldig at Dyrsku’n blir avlyst. Dyrsku’n er ein møteplass for både bonde og forbrukar og er særs viktig for oss i landbruket. Eg håpar verkeleg staten kjenner si besøkelsestid ovanfor Dyrsku’n i denne uverkelege tida. Eg klarar knapt å forstå at me ikkje skal på Dyrsku’n i september, sier Snarteland i pressemeldingen.
Dyrsku’n er en møteplass både for landbruket, for matinteresserte, for husflid og handverk , anleggsbransjen og selvsagt for de mange som kommer for å handle, lære, smake eller for å ta del i det yrende folkelivet og den særegne stemningen på markedsplassen. Arrangementet samler årlig rundt 90 000 besøkende og over 800 utstillere frå hele Norge.
Dyrsku´n genererer også rundt 10 millioner kroner til lokale og regionale lag og foreninger. Midlene er direkte avgjørende for at man skal opprettholde mangfoldet spesielt blant barn og unge i både idrett og kultur.
Ordfører i Seljord, Beate Marie Dahl Eide (Sp) er bekymret for Hvordan Korona-krisen vil påvirke Seljordsamfunnet.
– Det er klart eg tenker mykje på konsekvensane for lokale arbeidsplassar, spesielt innanfor handel og reiseliv.» sier Dahl Eide. Tall som arrangøren har innhentet fra Telemark Næringshage viser et foreløpig estimat på flere hundre miullioner kroner i redusert lokal handel.
– I Seljord er tidsrekninga før og etter Dyrsku’n. Vi har mange heilårsarbeidsplassar knytt til aktivitetane på Dyrskuplassen, så konsekvensane for samfunnet vårt vil bli store, og Seljord blir særs hardt ramma. Det er avgjerande at staten no bidreg med kapital så vi kan sikre både arbeidsplassar og friviljug sektor. Lag og foreiningar har ei særleg viktig stilling i Seljordsamfunnet, og dei missar no heilt grunnleggande inntekter, sier ordføreren.
Administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke, Ola Hedstein, er opptatt av betydningen Dyrsku’n har som møte- og formidlingsplass for landbruket.
– Dyrsku’n styrker norsk landbruk ovenfor Ola og Kari Nordmann, og bygger stolthet og kunnskap for fremtidas satsing på et innovativt og bærekraftig landbruk. I en tid hvor viktigheten av kunnskap om selvforsyning og norsk matproduksjon er så sentral, er det leit at vi ikke kan møtes til debatter og foredrag i Seljord. Dyrsku’n har med sitt fokus på mat og den norske bonden hatt stor betydning for norsk landbruk siden oppstarten i 1866, og jeg ser fram til nye Dyrskuer med spennende innhold i årene som kommer, kommenterer han.