Det store hogstfeltet er som et grått sår i skoglandskapet på åsen bak Brumunddal i Innlandet. Alt er stille bortsett fra en kar med fillete blå bukse og rød plastbøtte full av granplanter. Det er forfatter, foredragsholder, sjauer, periodeprater og skogplanter Thor Gotaas. 45 boktitler har det blitt. Og i hvert fall 30 000 granplanter hvert år.

– Først yte og ikke syte, så nyte, sier han. Akkurat i dag sitter han i den vante stolen sin i barndomshjemmet.

– Fatter´n pleide å sitte der, sier han og peker på nabostolen. Han var kunnskapsrik og lege på stedet. Hver uke kom Thor med tog fra Oslo for å besøke ham. Legen hadde kreft, og nå har stolen vært tom i litt over ett år. På bordet står sjakkbrettet fortsatt som det venter på neste trekk.

– Det skal få stå der slik han forlot det, sier Thor.

– Kvinnfolk rydder opp, men jeg skal la alt være som det er.

Ordene ruller ut av ham. Han er født historieforteller. Det kan du høre på vendingene.

Som en musiker, trekker han deg med i hendelsesforløpet. Hvis du har en kommentar, stopper han umiddelbart.

Ordrik, men høflig. Han lar deg slippe til.

Granplanteren

– Jeg er periodeprater, sier han, og forteller at han har plantet gran siden han var i tenårene. Tok jobb hver vår for lokale skogeiere, og ingen plantet fortere. Akkurat hastigheten vil han ikke snakke så mye om, men han går aldri i skogen uten å plante minimum tusen planter, – på fem, seks timer.

Han siterer Harry Bysveen som kalte skogplanterne for «skogreisere».

Det er en klok dobbeltbetydning i det. Å reise skog, og å bli med på en reise i skogen. 

– Vi har 660 muskler i kroppen, og når vi løper, bruker vi 640 av dem. Poenget er at skogplanting er hakk i hjel, med bruk av 630 muskler sånn omtrent. Han viser teknikken på gulvet. Plastbøtte med planter i, for plantebeltet er stadig til hinder for bevegelsene. Hull med høyre hånd, og planta i bakken med venstre. Etter hvert blir det rytme av slikt.

Han holder farta oppe selv om han legger stor vekt på å finne gode planteplasser. Er det markberedd, går det dritfort, men er det steinete, tar det lenger tid. Uansett er det topp trening for en 57-åring. Spiser du havregrøt til frokost og drikker fire glass vann, blir du seig. Da sover du godt om kvelden også. Særlig hvis du har syklet de fem milene til og fra plantefeltet.

– Jeg gjør det ikke for penger, men for roa i skogen, og kanskje for å sette spor, sier han. Har jeg plantet tusen planter, vil åtte hundre vokse opp og om hundre år vil noen hogge tømmeret og lage planker til noe. Jeg tenker på at de ikke vil ane hvem jeg var, og det er egentlig en fin følelse, sier Thor Gotaas.

– Vi mennesker kommer, planter, forplanter oss og drar. Så enkelt, men også så vanskelig.

– Det finnes ingen gud. Kjærka forteller om en ørkenreligion som ikke har noe med oss å gjøre. Da er historiene til Asbjørnsen og Moe bedre for oss, sier Thor. Han har studert kulturminner på Universitetet i Oslo. Han kjøpte hus på Korsvoll for et par millioner, og i fjor solgte en kar nedi gata for seksten.

– Helt sjukt, sier han og rister på hodet. Folk er gæærne.

Så forteller han om kameraten som ble bitt av hoggorm i sommer.

– Det må ha vært en liten hoggormunge som hadde kommet inn i hansken. Han sendte bilde av to små bitt til ei som var sykepleier. Hun konstaterte at det var hoggormbitt. Han skjønte ikke hvorfor plantinga gikk så tregt resten av dagen. Thor ler (for det endte jo bra).

Thor har undervist i samfunnsfag på videregående i 15 år, men da byråkratiet tok overhånd, sluttet han. Sjauing er bedre. Som å lempe gulerøtter på Gartnerhallen eller hogge ved med øks. Aldri med maskiner, for de bråker. Derfor er skogplanting så bra. Det er stille og du kan tenke langsomme tanker hvis du rekker det mellom valgene av plantesteder.

Foredragsholderen

Thor Gotaas får mange tilbud om å holde foredrag. – Folk vil høre om langrenn, hoppbakker, loffere, uteliggere, sjøfolk, tatere og slike ting, så jeg har nok en variert kulturhistorie å tilby smakebiter av, sier han og legger vekt på at også underholdning må ha et budskap og en «nerve». Thor Gotaas bedriver ikke tomprat. Det er nok slikt i samfunnet fra før.

– Jeg forbereder meg aldri. Tar det som det kommer. De fleste foredragene handler om langrenn og skisport. Foran publikum og i studioer, stiller han i kortbukse, men når han planter, så er det alltid langbukse og langarmet skjorte.

– Det er så mye som risper deg opp ute i skauen, sir han og henter plantebuksa. Den ligner nok likevel ganske mye på en kortbukse, for riftene er temmelig vågale.

– Vil du se skoene mine? Mange planter i støvler, men det går for sakte, så jeg bruker alltid disse joggeskoa. Han rekker frem et par joggesko som ligner mer på sandaler.

– Luftig og fint, sier han med en kort latter.

– Regn gjør ikke noe, for alle har jo tett hud. Blir det kjølig, kan du bare plante fortere.

Så forteller han om da han hadde 2 000 planter igjen, og skulle til Kina dagen etter. Det var et jævlig vær. To ganger slo lynet ned i det hogstfeltet jeg plantet i.

To ganger!

Da er det jo kanskje ikke så lurt å gå rundt som høyeste punkt med et plantespett i metall.

– Etter siste smell måtte jeg legge meg ned.

– Jeg tenker ofte at det er dumt å syte. Jødene hadde det mye verre. Eller de som satt i fengsl i gamle Sovjet. Har du lest om hvordan de hadde det? Han rister på det bustede hodet. Da blir det dumt å klage for litt torden om våren i skogen hvor hele naturen skal i gang.

– Jeg pleide ofte å gå på «Dagsen» i Oslo. Det var før polakkene organiserte alle jobbene som nordmenn ikke vil ha. Jeg tok oppdrag sammen med dagarbeiderne. Det var helt fint. Jeg sjauer gjerne, så få jeg lønn for å trene. Etterpå kan jeg skrive i noen timer, og så sovner jeg godt om kvelden.

Han beskriver granplanting som ferie fra skrivingen. Ordinær ferie som andre har, har han aldri opplevd.

– Jeg har jo ingen jobb, så hva skal jeg da med ferie.

Prøv du også

Thor gir få råd til andre. Men han peker gjerne på hvor fritt det er i skauen.

– Når du ligger på dødsleiet, hvis du er så heldig å få oppleve det, så angrer du trolig mye mer på at du ikke plantet skog enn at du ikke var lenger på kontoret, sier han.

– Langsomme tanker og fysisk trening. Det er en god kombinasjon.

Samtalen slutter. Han skal ta toget tilbake til Oslo for å møte forleggeren. Tre nye bøker er på trappene, og i morgen skal han lage podkast. Thor har vært hovedgjest i ca. 25 radioserier og rundt 60 podkaster. Det å høre på noen som kan mer enn deg selv, er den beste måte å lære på.

– Ungdom leser ofte ikke lenger, slår han fast.

I PCen har han nesten ferdig første bindet av hoppbakkens historie i Norge.

I hodet har han en halvskrevet bok om hva en granplanter tenker på, men i hjertet har han lengselen etter neste plantesesong.

Neste sesong skal han fortsette å plante i langbukser. Hvis ikke det andre buksebenet blir revet av også.

Så mange ekte mennesker man treffer i skogen.