Tekst: Bjørn Hugo Pettersen / Ellen Alfsen

Det var Aleksander Øren Heen som hadde tatt initiativ til skogmøtet for seg og sine partikolleger. Hva synes så han var det viktigste å få ut av en slik fagdag?

– For oss var det viktigst å få se hvordan skogbruket drives i praksis. Det er åpenbart mange hensyn som tas på daglig basis, både gjennom planleggingen og gjennomføring av hogst, og det er egentlig noe alle politikere bør sette seg inn i. Det er lettere å ha både meninger og kunnskap å bringe inn i en debatt når man har sett og hørt hvordan arbeidet utføres i det praktiske, for eksempel med tanke på hensynssoner, nøkkelbiotoper og livsløpstrær. Det synes jeg virkelig at vi fikk mye innsikt i ute i Asker. Det var en trivelig og lærerikt utflukt i skogen, sier sogningen.

Skal følge skogstandarden

Skogeierforbundets Per Skorge og Hans Asbjørn Sørlie sto for det faglige opplegget sammen med Olav Bjella i Viken Skog, skogeierlagsleder Helge Lindstad og hogstentreprenør Øivind Isachsen.

– Samfunnsoppdraget til skogbruket er å ivareta både på verdiskaping, klima og miljø. Her er det ikke et enten/eller, det må være en god balanse mellom disse hensynene. Sertifiseringen av skog og frivillig vern er, sammen med kartleggingen av skog, helt avgjørende verktøy for å ivareta artsmangfoldet i skog, sier Per Skorge, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.

– Det ble mye prat rundt hensynene som følger av skogloven, naturmangfoldloven, vannressursloven og Norsk PEFC Skogstandard. Det ble naturlig nok mest fokus rundt den nye skogstandarden, som er helt essensiell for den jobben vi gjør i skogen hver dag, hele året. Den er grunnlaget for å kunne levere tømmer til industrien. Det er også viktig at politikere og andre vet hvordan vi som tømmerkjøper følger opp kravpunktene i standarden gjennom interne revisjoner, eksterne revisjoner og henvendelser fra folk som bruker skogen. Gjennom planlegging og gjennomføring av hogst og andre skogbrukstiltak – og i etterkant – står PEFC-standarden helt sentralt i vårt arbeid, sier Olav Bjella.

Det var skogeier Heidi Schulstadsveen og mannen Egil Haugli som stilte skogen til disposisjon for fagdagen til de tre stortingspolitikerne: Aleksander Øren Heen fra Sogn og Fjordane, Hans Inge Myrvold fra Hordaland og Per Olav Tyldum fra Nord-Trøndelag.

– Det var veldig trivelig med besøk av hyggelige og kunnskapsrike folk. Det ble en fin og interessant dag i skogen selv om været ikke var det beste. Jeg synes det var lærerikt å få være med på dette, fastslår skogeier Heidi Schulstadsveen.

Hun overtok gården og skogeiendommen i Heggedal for snart to år siden. Nå gjennomfører hogstentreprenør Øivind Isachsen en hogst der, delvis innenfor markagrensa og delvis utenfor. Isachsen fortalte blant annet om hogsten, som gjøres med ulike hogstformer, og han lot også stortingspolitikerne bli med inn i hogstmaskinen.

Lukket hogst og flatehogst

Ulike hogstformer ble et naturlig tema, både fordi det har vært mye om det i mediene i det siste og fordi Øivind Isachsen gjennomfører både flatehogst og lukket hogst på skogeiendommen i Heggedal.

– Jeg er enig i at vi skal få opp andelen lukket hogst der det ligger til rette for det. I denne skogen egnet det seg godt akkurat her vi er nå fordi skogbildet er variert med mye innslag av lauv. I den andre enden av eiendommen har jeg gjennomført både småflatehogster og flatehogst i skogbestand der trærne er jevnstore. Alt vi gjør i skogbruket er forskningsbasert, og forskerne ved NIBIO har kommet frem til at om lag 15 prosent av skogen i Norge egner seg for lukket hogst. Noen tror nok at vi kan ha lukket hogst over alt, men det vil ta lang tid å legge om fra bestandsskogbruket. Hvordan skogen og skogbruket ser ut her til lands om 50 eller 100 år, skal ikke jeg komme med noen spådom om. Men det er vel ganske så sikkert at både skogbildet og skogbruket vil endre seg, sa Øivind Isachsen til politikerne.

Snakke sammen rundt et bål

Skogeier Heidi Schulstadsveen vokste opp på gården i Heggedal i Asker. Hun og mannen Egil Haugli overtok den i 2022.

– Siden da har det vært mange ting som måtte gjøres. Vi startet med å rehabilitere huset vi bor i, og nå er planen å rehabilitere mer av bygningsmassen og starte med produksjon av frukt og grønnsaker. Det var melkekyr her da jeg var liten og kornproduksjon etter det, men de siste årene har det meste av jorda vært forpaktet bort. Vi er i en fase der vi lærer oss opp om ulike ting som har med landbruk å gjøre, og skogbruk kan vi ikke så mye om ennå. Derfor var det også veldig nyttig for oss å få være med på denne fagdagen med politikerne. Det var mye vi ikke visste fra før, så det var rett og slett kjempeinteressant, ser hun.

Overskuddet fra hogsten skal gå til gårdsdrift og rehabilitering, og i tillegg setter de av mye til skogfond for fremtidige skogskjøtselstiltak.

– Vi er opptatt av at skogen har mange formål, økonomisk for oss, men også som levested for mange arter, som karbonlager og som utfartssted for folk. Bare det å kjenne lukten av trevirke og å sitte ute i skogen og snakke sammen rundt et bål var veldig fint. Det er sånne ting vi mennesker trenger mer av, fastslår Heidi Schulstadsveen.