Tøft år for skogen
Den snørike vinteren og tørkesommeren i fjor var de viktigste årsakene til skogskader i store deler av landet. Det viser en ny NIBIO-rapport om skogens helsetilstand i 2018.
Rapporten – Skogens helsetilstand i Norge – Resultater fra skogskadeovervåkingen i 2018 – gir innblikk i faktorene som påvirket skogens helse i fjor, i tillegg til å ta for seg langsiktige trender. Rapporten er en del av den langsiktige, nasjonale skogovervåkningen. Det skriver NIBIO på sine nettsider.
Tørkesommeren 2018 gjorde store skader på bøndenes avlinger, men også skogen ble berørt. Rapporten viser at det ble registrert en god del skogskader grunnet tørke og rundt 900 skogbranner. Skog på tørkeutsatte arealer var mest utsatt, og bjørk og furu ble sterkest rammet.
Mye snøbrekk
Men det var ikke bare tørken som førte til skader på skogen i fjor. Den snørike vinteren førte til økt frekvens av snøbrekk, i følge skogskadeovervåkningen. Sterkest berørt var noen av kommunene på Sørlandet, men også videre nordover på Østlandet ble det rapportert om skader.
Overvåkingen viser også til eksempler på samspillet mellom faktorer som snø, vind og tørke og skadegjørere som sopp og insekter, og hvordan de ulike faktorene kan påvirke hverandre.
– Når asketrær svekkes av askeskuddsyken og tørke, blir de lettere utsatt for råtesoppangrep, som igjen fører til at trærne lettere blir vindfelt. Og når snøbrekte topper ligger på bakken er det gunstig for formering av granbarkbiller, som dessuten lettere kan angripe tørkestressete trær. Alt dette så vi eksempler på i 2018, og noen skader vil nok først bli synlige fullt ut i 2019, sier NIBIO-forsker Volkmar Timmermann i en artikkel publisert på NIBIOs nettsider.
Sammen med 17 kollegaer står Timmermann bak rapporten som presenterer resultater og trender fra skogskadeovervåkningen i Norge.
Flere skader som følge av klima
Det er forventet at klimaendringene vil øke klimarelaterte skogskader og gi store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser i følge Timmermann. Det samme gjelder invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid.
Endringer kan skyldes naturlige svingninger, for eksempel i bestandsnivåer av skadegjørere eller værforhold som varierer fra år til år, men de kan altså også forårsakes av menneskeskapte problemer som forurensing, klimaendringer og innførsel av fremmede, skadelige insekter og sopper gjennom økt handel og import.
– Det er derfor svært viktig å ha en langsiktig skogovervåking, ettersom trær har en generasjonstid på mange tiår, og er særlig viktige for å kunne fastslå endringer i skogøkosystemet over tid, påpeker han.
I tillegg uthever Timmermann at samarbeid over landegrenser er avgjørende for å møte de globale miljøutfordringene som klimaendringer, langtransportert forurensing og spredning av skadelige organismer.