Tema var veien til et robust biobrenselmarked, og som Snorre Gangaune i Statkraft Varme påpekte, er dette et brennhett tema etter en vinter med svært høye priser og stor etterspørsel i tømmermarkedet.
‐ Vi har lenge hatt et marked med overskudd av massevirke. Man kan kanskje si at vi har vært litt bortskjemte. Vi har verken etterspurt GROT (grener og topper red.anm) eller heltreflis, så det markedet har ligget helt brakk. Også som en følge av bortfallet av energiflistilskuddet. Nå opplever vi mangel på massevirke, og vi står uten verdikjeder på alternative fraksjoner som GROT og heltre. Vi må nok forvente at tilgangen på massevirke og energivirke blir begrenset framover. Nå må vi som kunder gå foran, og legge til rette for å få opp igjen markedet på GROT og heltreflis, sa Gangaune som jobber med innkjøp i Statkraft Varme som er fjernvarmevirksomheten i Statkraft.
‐  Vi kan ikke ta hvilken som helst pris i vår bransje. Vi skal ligge under elvarme og dessuten konkurrere med sol, vind og jordvarme. Vi er dermed svært sårbare for store variasjoner i prisene på brensel, sa han.

Han stilte også en rekke spørsmål rundt veien videre, og utrykte bekymring for hva alle de nye planene om biodrivstoff samt økningen i eksporten til papirindustri og kraftvarme vil ha å si for markedet fremover.
‐ Vil den økte etterspørselen kunne besvares med en økning i tilbudet? Hva ønsker skogeierforeningene å satse på, og hva tåler vi egentlig av prisøkninger fremover?

Gangaune holdt sitt foredrag under seminaret i regi av Norsk Bioenergiforening (Nobio) sammen med Arild Dahlberg i Akershus Energi. Han utrykte også bekymring.
‐ Det ser ut som det blir større etterspørsel etter skogens ressurser i fremtiden, sa Dahlberg.
De to var enige om at det per dags dato var stor usikkerhet rundt om det vil bli nok råstoff til alle aktører i Norge i fremtiden. Både med tanke på de nye planene i Norge om produksjon av biodrivstoff og biokull, og med tanke på økt eksport.
‐ Vi må spørre oss selv hvor pristaket ligger gitt dagens rammebetingelser. Vi vet jo at vi per i dag ikke tar ut tilveksten i Norske skoger, så tilbudet kan økes. Vi håper at bransjen vil kunne skape gode verdikjeder knyttet til uttak av GROT og heltre. I så fall må vi som kunder gjøre vårt for å skape en langsiktighet for denne bransjen. For å få til det må vi i større grad enn i dag samarbeide og tenke langsiktig for å kunne utnytte de segmentene som ikke bli benyttet i dag, sa de to.

Samtlige innlegg berørte de store investeringsplanene både i utlandet og i Norge, og den økte etterspørselen etter tømmer som råvare.

Også Gustav Melin i Svebio, Nobios svenske storebror, pekte på at uttaket av tømmer kan økes.
‐ Jorden blir stadig grønnere. Sverige er ett av landene som avvirker mest at sin tilvekst. Vi avvirker mellom 75 og 80 prosent. Likevel ser vi at svensk stående masse har doblet seg de siste 100 årene, sa Melin.
Han gikk også litt nærmere inn på utfordringene med å ta ut tømmer i Baltikum denne vinteren.
‐ Det regnet så mye på høsten at det ble stopp i å bruke skogsveier og kjøre maskiner. Det ble ikke kaldt igjen før den 10. januar og da kunne virksomheten settes i gang igjen. Årets situasjon med rekordetterspørsel på tømmer er dermed spesiell. Vi hadde ikke noen beredskapslager å ta av. Likevel vil jeg nok anslå at prisene vil påvirkes de nærmeste årene, og vi ser store bioenergiinvesteringen i de fleste landene rundt det baltiske hav, påpekte Melin.

Også Dag-Viggo Benjaminsen i Stora Enso Skog AS fortalte om en tøff vinter.
‐ Det har vært en krevende sesong med tanke på prisforhandlinger. Da jeg startet i Stora Enso i 2011 følte jeg meg godt likt, men i det siste har jeg følt meg litt hatet, sa han spøkefullt.
‐ I 2014 måtte vi stenge terminalene fordi vi ikke klarte å ta i mot mer tømmer. Det var nok å ta av. I år har situasjonen vært en helt annen, fortsatte Benjaminsen som også la til at selskapet hadde redusert noe av eksporten for å ivareta våre Norske kunder denne sesongen.

Øyvind Rognstad, som er råvareansvarlig i Borregaard, bioraffineriet i Sarpsborg, pekte også på en sesong med høye priser. Han spår at dette kommer til å vedvare med økte etterspørsel i Norge og store investeringer utenfor Norge.
‐  Det er ikke nok avsetning av lavkvalitetsvirke i Norge nå. Det må tas grep. Kan vi for eksempel øke tynningsaktiviteten?
Han pekte også på at uttaket av GROT må økes.
‐ Men vi ser at det krever kompetanse og bemanning. Her kan vi i Borregaard være med å gi drahjelp, avsluttet han.