Trær midt på hogstflata har en viktig funksjon - Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward

Trær midt på hogstflata har en viktig funksjon

Du har kanskje lurt på hvorfor det står igjen noen trær etter hogst? Disse har hogstmaskinføreren bevisst valgt å sette igjen fordi de bidrar til å ivareta artsmangfoldet i skogen.

– Vi kaller dem for livsløpstrær, og det er trær som skal få vokse helt til de dør av seg selv, sier rådgiver i Norges Skogeierforbund, Ida Aarø.

Det finnes om lag 26 000 kjente arter i skogen i Norge. Det største antallet arter finnes blant insekter, sopp, lav og moser.

En hogst påvirker naturlig nok de artene som er der det hogges. Selve bærebjelken i skogbrukets miljøarbeid er derfor å sikre at det til enhver tid finnes skog som inneholder kvaliteter som de ulike artene i norsk natur er avhengig av. Dette kan for eksempel være gamle trær, grove trær og døde trær.

Livsløpstrær på hogstflatene gir også et inntrykk av at flata ikke er så stor. Noe som oppleves positivt for friluftslivet.

Ida Aarø ønsker at folk flest skal få mer kunnskap om de miljøhensynene som tas i det norske skogbruket.

Hvor gamle er trærne når de hogges?

Å drive skogbruk er å hogge, plante og stelle skogen slik at vi kan bruke trevirket til å lage produkter som vi er avhengig av. For eksempel byggematerialer og papir.

– Trærne hogges når de er det vi kaller for hogstmodne. Noe som betyr at de ikke vokser like raskt som før. Hva som regnes som hogstmoden, varierer veldig. Det kommer blant annet an på hvor gode vekstforholdene er og hvilket treslag det er, sier Aarø.

Vanligvis hogges skogen i Norge når den er mellom 60 og 100 år gammel. Trærne kan imidlertid ofte bli langt eldre enn dette. Siden en rekke arter i skogen er avhengig av gamle og døde trær, settes det altså igjen noen trær ved hogst som skal få bli skikkelig gamle før de dør naturlig.

– Livsløpstrærne skal i utgangspunktet velges ut blant de eldste trærne på hogstfeltet, sier hun.

For gran og osp kan det imidlertid være vanskelig å finne egnede trær ute på flatene fordi de lett kan blåse over ende når trærne rundt dem hogges. Da kan det heller settes igjen såkalte høgstubber. Noe som betyr at trærne kappes av et stykke opp på stammen.

– Eller så kan hogstmaskinføreren velge å sette igjen livsløpstrær langs kanten av hogstflata.

Et bærekraftig skogbruk

Praktisk talt hele det norske skogbruket vært miljøsertifisert siden år 2000 etter Norsk PEFC Skogstandard. Denne standarden inneholder en rekke krav til hvordan man skal hogge og stelle i skogen.

– I tillegg til livsløpstrær og høgstubber, sparer hogstmaskinførerne også skog langs elver, bekker og myrer. Slike områder kalles for kantsoner, og de skal blant annet hindre avrenning og sikre vannkvaliteten, avslutter Aarø.

Høgstubber er en viktig matkilde for hakkespetter som lever av insekter i døde trær. Foto: Ida Aarø
Gjennom Landsskogtakseringen har staten systematisk målt tilstanden i den norske skogen siden 1919. Den viser at vi har fått mer av så og si alle viktige livsmiljøer for sjeldne og truede arter. Fra 1996 til 2015 økte for eksempel mengden døde trær i den produktive skogen fra 67 millioner kubikkmeter til 100 millioner kubikkmeter.
Ida Aarø i Skogeierforbundet viser fram et livsløpstre. Foto/redigering: Hanne Røn Arntsen