Treets rolle i den nye arkitekturen
Treets rolle i den nye arkitekturen er hovedtema under den 5. nasjonale konferansen for trearkitektur. – Mange ser den direkte koblingen mellom bærekraft og trearkitektur. Økt fokus på miljø gir økt interesse for tre i […]
Den 5. nasjonale konferansen for trearkitektur går av stabelen 15. november 2017. Konferansen har etablert seg som det nasjonale møtestedet for alle som er opptatt av dagens og morgendagens fremragende norske trearkitektur.
I år ønsker arrangørene å vise spesielt byggeteknikker som østerrikske Hermann Kaufmann arkitekter benytter, som er et av de mest fremragende arkitektkontorene innen trebruk i Europa. I tillegg skal konferansen belyse hvilken rolle tre kan spille i den nye norske arkitekturpolitikken som under utforming.
– Trearkitektur har alltid stått sterkt i Norge. Det vi er vitne til i dag, er et gjennombrudd for bruk av tre som byggemateriale til ulike store bygg, både ruralt og urbant. De siste årene har Norge fått trearkitektur som favner større konstruksjoner, alt fra kulturbygg, kontor, skole til boligblokker. Norsk byggekunst i tre har fått en synlig og respektert posisjon også internasjonalt. Dette er noe vi ønsker å sette i en større sammenheng under konferansen, forteller Aasmund Bunkholt.
Som del av årets konferansen inviterer arrangørene deltakerne og inviterte foredragsholdere til å gi konkrete innspill til den nye arkitekturpolitikken som er under utforming. Disse innspillene handler om treet rolle i den nye polititikken, og skal under konferansen gis til departementet via Design og arkitektur Norge (DOGA). DOGA har fått i oppdrag å stimulere arkitektstanden og andre til å delta på en langsiktig prosess der målet å påvirke utformingen en ny norsk arkitekturpolitikk. Sist myndighetene utarbeidet arkitekturpolitikk var ”Arkitektur NÅ”, som ble utgitt av kultur og kirkedepartementet i 2009.
Bunkholt mener konkret til den nye arkitekturpolitikken må sette fokus på arkitekturens rolle i å skape gode og bærekraftige omgivelser for samfunnet og mennesket, på både makro- og mikronivå. Han mener videre at «hverdagsarkitekturen» i fremtiden må treffe alle.Han mener videre at det gjenstår en del mangler i lovverket før kravene og retningslinjene er på nivå med den tekniske framgangen man har sett innen avansert trebruk de siste årene. De henger ofte etter.
– TEK 17 mener jeg er for svak på miljø og bærekraft generelt. Dette gjelder i forhold til alle typer materialer og løsninger. Det vi opplever er at økt oppmerksomhet på bærekraft fører til enda større interesse bruk av tre i arkitekturen. Tre blir nå sett på som en «løsning» på miljøutfordringene. Spesielt ser vi dette i byene. TEK’en burde også generelt fokusere mer på bruk av fornybare materialer og livsløpsvurderinger i hele livsløpet, forteller Bunkholt.
Alle utdanningsinstitusjonene som underviser i arkitektur har i år blitt medarrangører av konferansen. Under arrangementet er det satt av god tid til å presente nye studentprosjekter fra alle skolene. Bunkholt mener at i fremtiden må utdanningen legge til rette for økt samhandling mellom de ulike fagene og profesjonene innen byggenæringen.
– Skolene må se på helheten, se på arkitekturen i et miljø- og bærekraftperspektiv i vid forstand. Dette er noe vi vil drøfte under konferansen, sier Bunkholt.
Konferansen retter seg mot aktører i hele verdikjeden som har grenseflate mot bruk av tre i arkitektonisk sammenheng, det være seg arkitekter, rådgivere, utførende, byggherrer, eiendomsutviklere, ulike aktører i skognæringen, studenter, forskningsmiljøer og nasjonale og lokale myndigheter. De fire foregående konferansene har hatt overvekt av arkitekter og byggherrer.
Konferansen arrangeres i et samarbeid mellom TreFokus, Norske arkitekters landsforbund (NAL), Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Bergen Arkitekthøgskole (BAS), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Arkitektbedriftene i Norge og Norsk Treteknisk Institutt.
Lenke til programmet finner du i faktaboksen oppe til høyre.