– Utfordringen er å lage et grønt granulat som ikke absorberer vann, har høy elastisitet, tåler slitasje og som tilfredsstiller FIFAs regler for granulat til kunstgressbaner, skriver forsker Lars Johansson i en prosjektbeskrivelse til Forskningsrådet fra Norges Fotballforbund.

Forskningsrådet skal støtte forprosjektet som har som mål å utvikle et helt nytt grønt bionedbrytbart granulat for kunstgressbaner i Norge. Prosjektet skal bidra til økt bruk av restråstoff og betydelig økt verdiskaping gjennom foredling av trefiber til kunstgressgranulat. Samtidig skal et betydelig miljøproblem med spredning av mikroplast reduseres.

De rundt 1600 kunstgressbanene i Norge, er i dag en stor kilde til mikroplastutslipp. Mikroplast er små plastpartikler i miljøet som frigir kjemikalier og som forgifter organismene som spiser dem. På den måten kan miljøgiftene reise oppover i næringskjeden. Hver kunstgressbane inneholder 100 tonn gummigranulat. På grunn av snørydding og avrenning må hver bane etterfylles med cirka 10 tonn per år.

I følge en rapport fra 2016 kan granulatene i kunstgressbaner være den nest største landbaserte kilden til mikroplast. Miljødirektoratet har derfor tatt tak i problemet og anbefaler nå at det stilles strengere krav med tanke på bruken av innfyllingsmasse. I tillegg kommer Direktoratet med en rekke mulige tiltak for å hindre granulatspredning som fysiske barrierer og sandfang.

– Ny teknologi vil de nærmeste årene bidra til at det kommer nye og bedre alternativer. I så fall vil det være naturlig at granulat på sikt fases ut, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet i en melding fra NTB.

Målet med Fotballforbundets prosjekt er på sikt å etablere norsk utvikling og produksjon av grønt bionedbrytbart granulat for banene. I forprosjektet regner forskerne med å undersøke de mest sentrale komposittene fra trefiber, cellulose og stivelse som kan vara aktuelle. Målet er også at granulatet skal kunne produseres i Norge.