Dypt inne i skogen på Løten jobber et tynningslag for fullt. Det er Johansen Skogdrift som er i sving. Gradestokken viser 15 blå, men inne i lastbæreren er det godt og varmt. 18 år gamle Sander Surén manøvrer den digre maskinen elegant over skogbunnen. Her, langt fra allfarvei, er han fri og for seg selv. Timene bak spakene blir mange, men han trives alene i skogen. Litt over et halvt år ut i lærlingperioden har han ikke angret på valget. For selv om dagene kan bli lange og ansvaret er stort, er det å jobbe i hogstlaget givende.

– Jeg var lenge usikker på hva jeg ville bli. Jeg stod med flere valg. Faren min er gravemaskinfører, så jeg var lenge inne på tanken om bygg og anlegg. Bestefar kjørte skogsmaskin og anbefalte meg yrket, så jeg endte med det. Jeg kommer fra en familie hvor alle har kjørt maskiner, smiler 18-åringen.

Stor frihet

Videregående skole tok han på Sønsterud. Da han og medelevene i fjor skulle søke lærlingplasser, ble det naturlig å søke hos Johansen Skogsdrift. Sander har nemlig hatt både praksis, sommerjobb og en god del helgejobbing for firmaet. 18-åringen gliser og svarer enkelt ja på påstanden om at han er glad i å jobbe. For Sander trives godt med arbeidsoppgavene han har fått i selskapet. På spørsmål om hva som er det beste med utdannelsen for å bli maskinfører, kommer svaret kontant:

– Friheten, og mange fine naturopplevelser. Særlig soloppgang og solnedgang er fint. Det hender jeg ser noen dyr, men maskinen bråker såpass at den skremmer bort de fleste.

– Så lenge man jobber de timene man skal, står man fritt til å komme klokken 05.00 om morgenen eller ett par timer senere. Nå for tiden kjører jeg lastbærer for dette tynningslaget. Det hender det blir lange dager, for jeg må jo holde følge med han som kjører hogstmaskinen. Vi kan ikke bli hengende for langt etter, forklarer Surén.

At man blir lønnet gjennom løpet som lærling er nok heller ikke å forakte for den trivelige maskinføreren.

Stadig nye utfordringer

Mange tror nok at arbeidet i skogen er monotont og ensformig. Deler av den myten kan 18-åringen avkrefte.

 – Ingen dag er lik. Det dukker stadig opp nye utfordringer. Særlig er det å ta seg frem i skogen med maskinene det som skaper mest hodebry. Læringskurven er bratt, og man skaffer seg stadig mer erfaring. Men det kan bli litt ensomt iblant, så det blir en del telefonsamtaler, smiler han.

Godt grunnlag

 Sander forteller om at han på videregående fikk øve seg mye i simulator, og fikk god teoretisk forståelse for jobben. Likevel har han erfart at virkeligheten, av og til kan være mer utfordrende enn eksemplene fra skolebøkene.

– Det er ikke alltid at det vi lærte på skolen kommer til nytte i de aktuelle problemstillingene. Skolen har gitt meg et godt grunnlag, men noen ganger er jeg i situasjoner som gjør at jeg må tenke selv. Selv om jeg raskt ble kastet ut i en skogsmaskin alene, har jeg alltids noen jeg kan ringe til. Bestefar er også en god støttespiller som kommer med mange gode tips, forklarer gutten fra Sørskogbygda.

Det er mye ansvar i jobben. Selv om han er lærling, blir han sendt til skogs med ansvar for kostbare maskiner.

– Denne er halvannen måned gammel, sier Surén og kaster et blikk på den gule lastbæreren.

– Det er et ansvar, men det er veldig gøy. På skolen øvde vi oss med eldre maskiner, prinsippene er likevel de samme. Å jobbe med tynning synes jeg er spennende. Man må hele tiden bruke hodet og tenke løsninger. For når man skal inn å tynne må man prøve å gjøre minst mulig skade på trærne omkring.

Håper på ansettelse

Håpet er å bli ansatt i selskapet når lærlingperioden er over. Surén beskriver lærlingperioden som en lang audition. I løpet av to år ønsker han å overbevise selskapet om at han er verd å bli satset på, samtidig som en selv skal få fagbrevet sitt.

– Jeg tror nok ikke at dette er en jobb for alle. Man skal trives i eget selskap. Samtidig tror jeg man er nødt til å ha en grunnleggende interesse, både for skog, men også maskiner. Jeg er veldig fornøyd med mitt valg, konstaterer Sander Surén.