– Dette skoleåret har vært et prøveprosjekt. Fra neste år henvender vi oss til elever fra hele fylket. Vi har fått godkjent å øke dagens antall fra fire elever til en halv klasse.

Det sier Sten Otto Heyerdahl, lærer på naturbrukslinja på Kjelle videregående skole i Aurskog-Høland. Sammen med kollegaene Roald Skibenes og Kjetil Arne Bergquist tar de imot Magasinet Skog i skolens nye klasserom. Der står tre simulatorer som elevene kan øve seg på for å å manøvrereskogsmaskiner.

– På VG2 naturbruk kan man velge to løp. Den ene er mer teoretisk, og gir elevene studiekompetanse. Den andre gjør deg klar for lærlingplass, og etter hvert fagbrev som skogsmaskinfører, forklarer Roald Skibenes. I 2007 la Kjelle ned skog-linja, men fra sommeren 2022 er den oppe og går for fullt igjen.

– Rundt oss på alle kanter er det skogsmaskinbedrifter. Det har vært et ønske fra næringen å kunne utdanne flere lokale elever. Det gir flere fordeler for bedriftene. Lokalkunnskap er viktig, samtidig ser man at de lærlingene som kommer langveisfra ofte ikke blir mer enn et par år før de reiser hjem igjen, forklarer Skibenes.

Nå håper skolen at særlig elever fra Akershus og Østfold skal søke seg til linjen. Det er også åpnet for internatplasser for de som kommer langveisfra. Skolen ønsker ikke å ta opp kampen med de større skolene, men heller være et supplement. For det er mange unge som ikke ønsker å flytte hjemmefra.

Nærhet til hjemmet

For Jonas Holmbro (18), Sigrid Hoel (17) og Karoline Løkeberg (21) var nærhet til hjemmet viktig.

– Både Jonas og jeg var veldig innstilt på å gå skoglinje andre året. Derfor var vi veldig på i fjor for å høre om det ble noe, forklarer Hoel.

– Da jeg fikk muligheten til å gå her og slippe å flytte hjemmefra, var valget veldig enkelt, sier Holmbro. De to har tenkt seg i hver sin retning det tredje året. Sigrid vil bli landskapsarkitekt og velger den teoretiske retningen videre. Jonas vil bli skogsmaskinfører, og har et ønske om å komme seg ut i lære.

– Jeg er litt eldre enn de andre og har studiekompetanse. Derfor har jeg bare de praktiske fagene. Jeg har lyst til å bli skogsmaskinfører, så denne ordningen med ett år på skole før jeg skal ut i lære føler jeg var det beste for meg. Alternativet ville vært å ta en bachelor på Evenstad, sier Løkeberg.

De er alle godt fornøyd med opplegget dette prøveåret. I og med at det er første året, har det vært noen ting som ikke alltid har gått helt på skinner.

– Fordelen med det er at vi har vært mer med å forme undervisningen, smiler Løkeberg.

– Vi er en liten klasse, og det ser jeg på som en stor fordel. Det gjør at man blir godt kjent med både medelever og lærere. Det er alltid mulighet til å få hjelp, hvis man trenger det, sier Holmbro.

I lærerstaben er også Kjell Arne Bergquist. Han har godt over 20 års erfaring som skogsmaskinfører. Han lyser opp når han snakker om simulatorene elevene får øve seg på.

– De blir langt bedre rustet når de får øve her inne. Jeg tenker tilbake til da jeg selv var i læra. Arbeidsgiveren hadde nok spart mye penger, om jeg hadde fått øve meg på en sånn her først, sier han med en latter.