– De siste fem prosentene som gjenstår for å nå målet om ti prosent vern blir mer utfordrende å få til enn de første. Myndighetene er opptatt av at vi skal verne et representativt utvalg av norske skoger, sier Maren Hersleth Holsen, statssekretær for Klima- og miljødepartementet. 

Den ferske statssekretæren var invitert til et fagseminar i regi av Miljødirektoratet for å diskutere Skogvernet ved fem prosent og veien videre. I dag vernes privateid skog i Norge etter ordningen frivillig vern av skog. En ordning som ble initiert av Norges Skogeierforbund i 2000, og går ut på at skogeier selv kan tilby skogareal for vern. Før denne ordningen ble innført var norsk skogvern i mye større grad preget av konflikter.

Hersleth Holsen understreket at det er viktig å opprettholde den gode dialogen mellom myndigheter og Skogeierforbundet.

–  Det er viktig at vi finner en god vei videre, og jobber for å holde arbeidet fritt for konflikter, sier hun. 

Skogvernet må treffe

Så langt er det vernet mye areal i nordlige og høyereliggende områder, der mye av skogen er uproduktiv. Bakgrunnen for at både myndighetene og Skogeierforbundet forventer at det blir vanskeligere å finne nye områder som egner seg for vern er at vi nå går inne en fase der myndighetene ønsker at det skal vernes mer lavtliggende og høyproduktiv skog.

– Det er viktig at skogvernet treffer riktig. Vi skal verne en representativ del av norsk skog, og da må vi rette opp i skjevhetene vi ser så langt, sa statssekretæren.

Statssekretæren understreket likevel at det er viktig at vernet får minst mulig konsekvenser for avvirkningen og skognæringens bidrag til det grønne skiftet, slik det framgår av regjeringsplattformen. Hun takket også norske skogeiere som har tilbudt sin skog for vern.

– Det er takket være skogeierne, og det gode arbeidet som er lagt ned av fagfolk og eksperter som jobber med frivillig vern, at vi har nådd fem prosent i dag, sa Hersleth Holsen.

Vil unngå høyt konfliktnivå

Nils Bøhn, fagsjef i Norges Skogeierforbund, er enig i at frivillig vern-ordningen har blitt en suksess.

– Ingen ønsker seg tilbake til tiden før frivillig vern, sier Bøhn.

Han karakteriserte gjennomføringen av landsplanen for skogvern som et mareritt for norske skogeiere, med årelang båndlegging av arealer og overkjøring fra myndighetenes side.

– Barskogvernet som kom i 1990 økte konfliktnivået, noe som også begrenset verneambisjonene politisk sett. Den gang var det ikke lett å få penger til vern, sa Bøhn.

– I dag har over 2000 norske skogeiere fått vernet skog gjennom frivillig vern. Kvalitativt er dette minst like bra som ved tvangsvern, og for skogeierne er det viktig å ta med seg at bevilgningen til skogvern aldri ville vært på det nivået den er i dag med det konfliktnivået vi hadde fra barskogvernets tid, sa Bøhn.

Han peker likevel på at arbeidet med frivillig vern har blitt noe mer utfordrende de siste årene.

– Skogvern har blitt mer omstridt. Vedtaket om å verne ti prosent av den norske skogen virket provoserende på skognæringen da det kom. Dette henger sammen med argumentasjonen som ble brukt om blant annet ønsket om å bevare de siste restene av gammelskog. Fakta er at det for hundre år siden nesten ikke fantes gammelskog i Norge. Det aller meste av det vi verner i dag er skoger som har vært påvirket tidligere, men som kan bli urskog på sikt. I tillegg er det slik at mengden biologisk gammel skog er i positiv utvikling. Det er viktig for oss at argumentasjon og avgjørelser i dette arbeidet bygger på fakta, sier Bøhn.

Han pekte også på at mange skogeiere ikke lengre oppfatter skogvernet som frivillig, men noe de blir presset til når myndighetene gjennom kartleggingen av prioriterte skogtyper for vern identifiserer, avgrenser og verdsetter aktuelle verneområder før skogeier har tilbudt frivillig vern.

– Dette svekker oppslutningen om skogvernarbeidet på skogeiersiden. Kunnskapsbehovet må kunne dekkes på andre måter enn ved å identifisere, avgrense og verdsette aktuelle verneområder, påpeker Bøhn.

Han understrekte også hvor viktig det er at myndighetene nå følger opp Stortingets og Granavolden-erklæringens signaler om at skogvernet skal gjennomføres på en slik måte at det får minst mulig konsekvenser for avvirkningen og det grønne skiftet. I tillegg pekte han på at manglende konkretisering av målene for skogvernarbeidet skaper utfordringer.

Han var likevel klar på at utfordringene kan og må løses for å sikre frivillig vern som arbeidsmåte.

Leder av Miljødirektoratet, Ellen Hambro, er også opptatt av å opprettholde et godt samarbeid om videre skogvern for å unngå å gå tilbake til det høye konfliktnivået som preget vernearbeidet før ordningen med frivillig vern.

– Vi har hele tiden hatt en god dialog med Norges Skogeierforbund, og vi mener vi har gode forutsetninger for å lykkes med det videre arbeidet. Ingen ønsker seg tilbake til et høyt konfliktnivå og vi tar innspillene fra Bøhn med oss i det videre arbeidet. For skogeiere er det også viktig å benytte denne muligheten når bevilgningene er her.