– Både den gjennomgangen jeg skal gi rundt våre resultater fra 2018, og signalene vi har fått gjennom Skog og Tre-konferansen tidligere i dag, viser med tydelighet at denne næringen er framtida. Nå har vi oppgangstider og store muligheter hvis vi gjør ting riktig, sa Veum da han åpnet årsmøtetalen. Blant annet viste han til gårsdagens nyhet om at Shelterwood investerer i Termowood, som skal bygge ny fabrikk i Hurdal og Tenk Tre-kampanjen, som offisielt ble lansert tidligere på dagen.

– Her har skogeierne gått i bresjen og fått til en felles plattform med hele verdikjeden. Her skal vi bruke 24 millioner kroner de neste årene på å vise omverden hva vår næring står for, hva vi bidrar med av verdiskaping og hvordan vi kan bidra til grønn omstilling og vekst gjennom økt bruk av trebaserte produkter, sa han.

Begrense restriksjoner for å skape vekst

Ifølge Veum var dog ikke alt fryd og gammen i skog-Norge anno 2018.

– Den største utfordringen er kampen om sannheten i debatten om bruk eller vern av skogen. Vi i Skogeierforbundet har definert to hovedoppgaver som vi skal jobbe med, nemlig å begrense unødige restriksjoner på skogbruket og å skape best mulig rammebetingelser for avsetning og verdiskaping i skogen, sa han.

Han var opptatt av at forbundets næringspolitikk alltid må være faktabasert.

– Vi må gå i disse debatten for å få fram fakta og å bidra med våre argumenter. Vi må foreslå konkrete tiltak og virkemiddel for å fremme skogbruket. Bare gjennom fakta kan vi vise hva vi kan bidra med av verdiskaping for Norge, sa Veum.

Økt hogsten 33%

I tillegg til en gjennomgang av resultatene forbundet har hatt på sin næringspolitikk gjennom 2018, pekte Veum på at næringen har hatt en sterk utvikling i hogsten fra 2012.

– I januar 2015 la en samlet næring fram strategien Skog22, hvor et av målene var at vi skulle øke hogsten med 35% målt mot gjennomsnittet i referanseperioden fra 2008-2012. Ved utgangen av 2018 hadde avvirkningen for salg økt med 33%, så vi har nesten oppfylt målet, slo Veum fast.

Han poengterte samtidig at potensialet fortsatt er til stede for ytterligere vekst, dog ikke på den mest lettdrevne granskogen tett ved bilvei.

– Og det interessante er hvorfor dette skjer. Vi fikk høre mye om hvor viktig eiendomsstørrelse og mer profesjonelle skogeiere ville være for å få til økt hogst, mens fasiten vi sitter på nå viser med all tydelig at hovedårsaken til økt hogst er økt etterspørsel og økt pris. Norske skogeiere er ikke dumme selv om gjennomsnittsstørrelsen på våre eiendommer er 500 dekar. De reagerer på økte priser, slik vi sa, understreket han.

Må bli bedre på skogskjøtsel

Ett punkt Veum ikke var så fornøyd med var skogeiersamvirkets innsats på planting og ungskogpleie.

– Plantingen nærmer seg 40 millioner planter, fra en bunnotering på 16 millioner i 2005, men ungskogpleien står på stedet hvil. Forskjellen på en skjøttet og en uskjøttet skog er enorm, både i omløpstid og volum. Skogkultur er en lønnsom investering og vi har gode virkemiddelordninger gjennom både skogfond og tilskudd, så her må vi rett og slett skjerpe oss, slo han fast.

Konkurransen skaper friksjoner

Et siste punkt som Veum heller ikke var fornøyd med var den interne dialogen i Skogeierforbundet og mellom andelslagene som er tilsluttet forbundet.

– Konkurransen i tømmermarkedet og konkurransen mellom andelslagene skaper friksjoner. Vi kan ikke legge skjul på det. Men samtidig opplever jeg, blant annet etter å ha vært på de aller fleste av andelslagenes årsmøter, at skogeierne er ganske like og at våre lokale tillitsvalgte er opptatt av akkurat det samme. De vil ha økt avsetning, bedre tømmerpris, økt råderett, solid industri og samarbeid, sa han.

Må lære å leve med konkurransen

– Mange mener vi i styret rett og slett bør rydde opp i konkurransesituasjonen mellom andelslagene, men Skogeierforbundet har verken mandat eller midler til å tilrettelegge for samlet markedsagering. Det er rett og slett ulovlig og langt utenfor det vi kan drive med. Konkurransen har kommet for å bli og vi må finne en form for hvordan vi som aktører vil la den påvirke vårt samarbeid. Jeg vil i den forbindelse innstendig oppfordre til dialog. Vi har nok av ytre krefter å kjempe mot om vi ikke skal bruke krefter internt. Snakk med hverandre ikke bare om hverandre, appellerte han.

Også mye samarbeid

Samtidig skyndet han seg å understreke at man heller ikke skal gjøre dette problemet for stort.

– Vi får til mange gode samarbeid og fellesskapet i Skogeierforbundet er sterkt. Vi evner å jobbe godt sammen som styrekollegium og vi har for første gang i historien etablert et felles investeringsselskap via Norsk Skogkapital. Sist, men ikke minst har vi, også i fellesskap med resten av verdikjeden, lansert kampanjen Tenk Tre, understreket Veum.

Etter styrelederen orienterte administrerende direktør Per Skorge mer grundig om næringspolitikken i forbundet, mens administrasjonssjef Øyvind Wang gikk gjennom regnskapet for 2018 (se nøkkeltall under fakta).

Konkurransen preget debatten

Ole Th. Holth.

Debatten på årsmøtet kom da også i hovedsak til å dreie seg om konkurransesituasjonen og dialogen mellom andelslagene. Ole Theodor Holt, som er styreleder i Glommen Skog, tok tak i utfordringen fra Veum og var enige i at man har litt å gå på når det gjelder samarbeidsklimaet i skogeiersamvirket. Han sa at alle parter trolig kan gå i seg selv og gjøre ting bedre på dette området i framtida.

Samtidig etterspurte Hoth at informasjonen om oppnådde tømmerpriser, som SkogData tidligere offentliggjorde, måtte bli åpnet igjen, slik at prisnivået for tømmer innenfor ulike geografier ble mer transparent.

Reagerte på vrakingen av Kjelstad

Han påpekte også at Glommen Skog var lite fornøyd med valgkomiteens beslutning om å vrake Ingunn Kjelstad som uavhengig representant til Skogeierforbundets styre. Bakgrunnen her er kort følgende: Kjelstad er en av gründerne og daglig leder i selskapet Fjordtømmer AS, som ble lansert tidligere i vår. Dette selskapet vil drive oppkjøp og salg av tømmer i konkurranse med Vestskog. På bakgrunn av dette valgte valgkomiteen å ikke innstille Kjelstad til gjenvalg i styret i Skogeierforbundet. I stedet foreslo de Ellen Fauske Bleness fra Engerdal (medlem i Glommen Skog) som ny styrerepresentant.

Holt slo fast at Fauske Bleness er en god kandidat til styret, og at Glommen derfor, til tross for vrakingen av Kjelstad, er fornøyd med løsningen på situasjonen.

Økt innsats mot ulv og vindmøller

Rolf Th. Holm.

Rolf Th. Holm, også han fra Glommen Skog, var opptatt av rovdyrpolitikk og vindmøller, og ba Skogeierforbundet om å fortsette kampen for å få oppfylt Stortingets bestandsmål for ulv, samt at de må jobbe mot den forslåtte reduksjonen i antall rovdyrnemnder. – Dette er et forsøk på kvitte seg med brysomme røster, og vil være ekstremt uheldig om det blir gjennomført, sa han.

Han mente også at debatten om å etablere vindmøller i skogsområder i stor grad er et grunneierspørsmål og at skogeiere ofte vil være berørte interesser i slike saker. Han etterlyste derfor at Skogeierforbundet tar standpunkt og begynner å jobbe politisk mot vindmøller.

Må skolere opp tillitsvalgte

Tårn Sigve Schmidt.

Tårn Sigve Schmidt fra Vestskog mente skogeiersamvirket må bli mer aktive i å lære opp tillitsvalgte. – Med fusjonene som er på gang vil vi bli færre andelslag og færre tillitsvalgte. Vi må derfor bruke tid og ressurser på å skolere opp gode tillitsvalgte fra grasrota for framtida, poengterte han.

Hva er andelslagene til for?

Erland Lundby.

Erland Lundby fra Viken Skog var også opptatt av konkurransen og samarbeidet mellom andelslagene.

– Skal vi nå de målene vi har satt oss må vi jobbe konstruktivt sammen der vi kan jobbe sammen, sa han. Han stilte blant annet spørsmålet: Hva er de ulike andelslagene til for? Skal vi være til for andelseierne i vår historisk geografiske områder, eller skal vi være åpne for å tilby våre tjenester for alle skogeierne i Norge? Dette er ett av flere grunnleggende spørsmål. Hva tenker dere, spurte han salen, men verken salen eller han selv ga klare svar på spørsmålet.

Lundby viste også til Holths etterspørsel etter åpne tømmerpriser fra SkogData.

– Jeg ser det har vært litt skriverier og det, hvor det påpekes at det er Viken som har fått stengt tilgangen til de dataene. Dette har vi verken mulighet eller myndighet til å gjøre. Det er SkogData som har det ansvaret, slo han fast, og supplerte: – Ingen av andelslagene har åpne priser i dag. Man kan jo bare publisere prisene sine på egen nettside dersom man ønsker full åpenhet, sa han.

Innovasjonssenter for biomasse

Kristine Nore.

Kristine Nore, også hun fra Viken Skog, redegjorde for arbeidet som er gjort rundt å få etablert et Innovasjonssenter for biomasse. – Her har vi hatt god progresjon og fått utarbeidet et prospekt. Neste trinn nå er å få etablert et forprosjekt, fortalte hun, og la til at hun håpet å kunne få dette klart til oppstart på nyåret. – Her er tanken at både skogeierne, Treindustrien og akademia skal være med og skape innovasjon og utvikling over hele landet, slo hun fast.

Veum og Due gjenvalgt

Etter debatten var det duket for valg.

Styret i Norges Skogeierforbud består av styrelederne i de respektive andelslagene, samt to uavhengige kandidater valgt direkte av årsmøtet. Årsmøtet velger derfor kun hvem av styrets medlemmer som skal være leder og nestleder, samt de to uavhengige kandidatene.

Både Olav Veum og Eilif Due var forslått gjenvalgt som hhv. styreleder og nestleder i Norges Skogeierforbund. De ble valgt ved akklamasjon.

Kari Mette Busklein fra Rognes i Trøndelag (medlem i Allskog) var også foreslått gjenvalgt, og ble valgt ved akklamasjon.

Fauske Bleness erstatter Kjelstad

Som tidligere nevnt foreslo altså valgkomiteen Ellen Fauske Bleness til erstatning for Ingunn Kjelstad, som den siste årsmøtevalgte kandidaten til styret.

Kristine Nore fra Viken Skog poengterte i den forbindelse at hun syntes det var litt snodig at valgkomiteen hadde valgt å ikke gi Kjelstad tillit begrunnet blant annet med at hun ikke framsto som tilstrekkelig uavhengig, samtidig som man foreslo Fauske Bleness. Bleness er nemlig nyvalgt som ordfører til årsmøtet hos Glommen Skog og tiltrer således styret i Glommen Skog. – Det høres ikke helt uavhengig ut for meg, slo Nore fast.

Åse Egeland

Valgkomiteens leder, Åse Egeland forklarte etter innlegget fra Nore at valgkomiteen hadde hatt et telefonmøte etter at opprettelsen av Fjordtømmer ble bekjentgjort via en pressemelding.

– Vi ble da enige om at vi syntes det var uheldig at det ikke hadde vært en åpen prosess rundt Kjelstads rolle i det nye selskapet, og kunne ikke gå god for å innstille henne på en styreplass i Skogeierforbundet. Fjordtømmer vil dessuten være i konkurranse med andelslagenes kjernevirksomhet, sa hun.

Til tross for litt debatt om innstillingen ble det ikke fremmet alternative kandidater, og Ellen Fauske Bleness ble valgt ved akklamasjon.

Hvem er vi lojale mot?

Ingunn Kjelstad takkes av med gave og en klem fra Olav Veum.

Da Ingunn Kjelstad ble takket av etter sine to år i styret, valgte hun også å kommentere situasjonen rundt prosessen.

– Jeg har grublet en del rundt dette med lojalitet etter å ha fått beskjed fra valgkomiteen om at jeg ikke lenger var ønsket i styret i Skogeierforbundet. Rundt styrebordet i Skogeierforbundet er alle i prinsippet konkurrenter, men det har ikke vært noe problem. Vi ser ikke slik på hverandre når vi møtes rundt det bordet. Der handler det om fellesskapets interesser og fellesskapets verdier. Jeg har vært lojal mot skogeieren og skogbruket. Jeg vil også være det videre. Mitt paradoks er at det på grunn av denne lojaliteten jeg ikke får fortsette. Hva er sant? Hva er styrende? Hvor er lojaliteten, spurte hun retorisk, før hun takket for sin tid i styret, og samtidig ønsket alle i skogeiersamvirket lykke til med jobben videre.