De siste 30 årene er det avskoget 1,8 millioner dekar skog i Norge, noe som tilsvarer over 250 000 fotballbaner.

– Hvis avskogingen fortsetter i samme takt frem til 2100, vil 6,5 millioner dekar skog være borte. Det tilsvarer 7,5 prosent av det produktive skogarealet vårt, sier Arne Rannem i Landbruksdirektoratet i en sak på deres nettsider.

Avskogingen skyldes hovedsakelig bygging av infrastruktur slik som boliger, hytter, skoler, veier og jernbane og så videre. Omgjøring av skogareal til jordbruksformål slik som beiter og nydyrking står for en tredjedel av avskogingen.

Avskogingen gir store utslag i Norges klimagassregnskap. Årlig må vi rapportere et utslipp på cirka tre millioner tonn CO₂ fra avskoging, noe som gjør at Norge har problemer med å nå klimaforpliktelsene våre ovenfor EU. I tillegg vil avskogingen føre til mindre skogareal som kan binde og lagre CO₂ over tid.

– Nedbygging av skog er negativt både for klimaet, for artsmangfoldet i skogen og for fremtidig verdiskaping basert på skogressursen, sier Per Skorge, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.

Nødvendig nedbygging bør kompenseres med skogplanting

Det er imidlertid ikke mulig å unngå avskoging helt. I årene fremover vil møte en rekke vanskelige avveininger mellom å bevare natur og utbygging av nye boliger, infrastruktur og fornybar energi.

– Der det er tungtveiende, samfunnsmessige årsaker for å bygge ned skog, må vi kompensere gjennom å plante til ny skog på gjengroingsarealer, sier Skorge.

Scenariene fra FNs klimapanel viser behov for betydelig økt skogareal globalt. I Norge har man utredet muligheten for å utvide skogarealet. I pilotprosjektet for planting på nye arealer ble det konkludert med at Norge kan plante til minst én million dekar uten at dette er problematisk for artsmangfold, friluftsliv og kulturverdier.

– Norge har store gjengroingsarealer hvor produktiviteten ikke utnyttes optimalt. Ved å plante skog på disse arealene kan vi sørge for å opprettholde skogarealet, produktiviteten og CO₂-bindingen i den norske skogen over tid. Det skulle bare mangle at Norge tar sin del av ansvaret for å opprettholde, og helst øke, skogarealet, sier Skorge.

Ordning bør begrenses til irreversibel nedbygging

Skorge påpeker at det er viktig å skille mellom ulike typer avskoging.

– Det er noe annet å legge jorda under asfalt eller betong, enn å rydde en skog til beite. Sistnevnte vil kunne gå tilbake til skog i framtida, sier Skorge.

Skogeierforbundet mener derfor at en mulig kompensasjonsordning bør begrenses til å gjelde irreversibel nedbygging av skog, der formålet er å endre arealbruken til noe annet enn jord- eller skogbruk.