Viktig avklaring i strid om skogsbilvei
Nylig forkastet Høyesterett anken fra Naturvernforbundet om en landbruksvei i Nordre Follo. Dermed er det slått fast at byggingen av denne type veier ikke utløser krav om reguleringsplan.
Selv om plan- og bygningsloven gjelder over hele landet, har lovgiver ikke ment at det samme regelverket skal gjelde absolutt alle arealer. Når det gjelder landbruksveier for eksempel, er den grunnleggende ideen at disse skal forvaltes etter de spesiallovene som gjelder for den store arealkategorien LNF, altså landbruks-, natur- og friluftsområder.
Naturvernforbundet i Oslo og Akershus har imidlertid ikke vært enige i det, og de har derfor gått til sak mot en skogeier i Nordre Follo som ville ruste opp sin eksisterende skogsbilvei og forlenge den noe.
– Saken har reist viktige prinsipielle spørsmål for norske skogeiere, og vi har derfor valgt å engasjere oss sterkt i saken. Glommen Mjøsen Skog har både medvirket til Skogeierforbundets partshjelp og opptrådt som sakkyndig i saken, sier næringspolitisk sjef, Yngve Holth, i en sak på samvirkets nettside.
– Glommen Mjøsen Skog sitt engasjement i denne saken har vært viktig, og vi er glade for at Høyesterett enstemmig forkastet anken fra Naturvernforbundet, sier Per Skorge, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund.
Høyesterett forkastet ankesaken
Naturvernforbundet i Oslo og Akershus har ført saken i tre rettsinstanser og tapt alle. Dermed er det nå fastslått at bygging og ombygging av landbruksveier skal behandles etter landbruksveiforskriften og at man ikke kan pålegges krav om reguleringsplan.
– Det er opplagt at denne avgjørelsen vil møte kritikk fra naturvernorganisasjonene. De vil fremstille det som at landbruksveier bygges i et salgs lovtomt rom og at Stortinget nå må på banen. Men det Høyesterett har tatt standpunkt til, er at de samfunnsmessige hensynene er ivaretatt gjennom det eksisterende regelverket. Det bygges svært lite ny skogsbilvei i Norge, men vi har et betydelig behov for ombygging. Dersom disse aktivitetene skulle bli pålagt en reguleringsplanplikt, vil det stoppe helt opp og mulighetene for et nyansert og moderne skogbruk vil bli redusert. Vi har derfor et håp om at lovgiver ikke begir seg inn på ren symbolpolitikk, avslutter Yngve Holth.