Viktig løft for frivillig skogvern i revidert nasjonalbudsjett
Tirsdag kom regjeringspartiene til enighet med SV om revidert nasjonalbudsjett. Det settes av 100 millioner ekstra til frivillig skogvern i det reviderte budsjettet.
Etter at ordningen med frivillig vern av skog ble innført på starten av 2000-tallet, har skogvernet i Norge blitt gjennomført med liten grad av konflikt. Foto: Norges Skogeierforbund
– Dette er et godt bidrag for å få tatt unna den lange køen av områder som ligger klare til vern, sier administrerende direktør i Norges Skogeierforbund, Per Skorge.
Det frivillige vernet er under sterkt press for tiden fordi det mangler bevilgninger til å betale ut erstatning til alle skogeierne som har kommet med tilbud til staten. Dette har ført til en lang kø av vernesaker som ikke er ferdig behandlet.
Mange avslag
Usikkerheten rundt bevilgningene til skogvern over statsbudsjettet de siste årene, gjorde at Klima- og miljødepartementet våren 2022 sendte ut varsel om full brems i skogvernarbeidet. Den siste tiden har det blitt sendt ut en lang rekke avslagsbrev for områder vernemyndighetene tidligere har ønsket å verne, med begrunnelse i manglende budsjett.
– Det er svært uheldig at områder med høye vernekvaliteter blir avvist av myndighetene grunnet manglende bevilgning. Det har skapt stor frustrasjon blant berørte skogeiere. I tillegg til økningen i budsjettet inneværende år, må bevilgningen til frivillig skogvern økes de neste årene for å sikre tilliten til ordningen blant skogeierne, sier han.
Ny nasjonalpark i Østmarka vil kreve store utbetalinger
Det er imidlertid ikke bare køen av vernesaker som påvirker fremdriften i det frivillige vernet. Også skogvern på statseid eller kommunalt eid grunn finansieres over samme pott på statsbudsjettet. De neste årene er det ventet store utbetalinger til vern av arealer eid av Statskog.
I tillegg planlegges det å gjennomføre den politisk styrte verneprosessen om ny nasjonalpark i Østmarka, som vil medføre store erstatningsutbetalinger til Nordre Follo og Oslo kommuner. Det er ventet at denne prosessen alene vil kreve minst et halvt 2023-budsjett.
– Det er svært uheldig dersom Østmarka, som oppfattes som en helt annen type verneprosess enn øvrig skogvern, skal forsinke de frivillige verneprosessene ytterligere. Mange av områdene det sendes avslag på av budsjettmessige årsaker har høyere vernekvaliteter enn det man finner i Østmarka. Vi mener derfor at Østmarka bør finansieres over en egen post, slik at det ikke går ut over det frivillige skogvernet, sier Skorge.
