I Sverige og Finland har det de siste årene vært tillatt å kjøre tømmervogntog med flere aksler og økt totalvekt for å effektivisere vegtransporten. De foreløpige resultatene herfra viser både lavere transportkostnader og reduserte klimagassutslipp fra næringen. I dag er tillatte maksimalvekt for tømmervogntog 60 tonn i Norge. Erfaringer fra Sverige og Finland og foreløpige beregninger i Norge, tilsier at man vil kunne spare minst 10% av transportkostnadene ved å gå opp i vekt fra 60 til 74 tonns tømmervogntog – der dette er hensiktsmessig.

Klare til å lansere prøveordning

I forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen «Verdier i vekst – konkurransedyktig skog- og trenæring» (St.mld. 6 (2016-2017)), ga næringskomiteen på Stortinget et oppdrag til regjeringen om å utrede en prøveordning for å kunne kjøre 74 tonns tømmervogntog også i Norge. Oppdraget ble videreformidlet fra regjeringen til Statens vegvesen.

Initiativet fra storting og regjering er fulgt opp av Statens vegvesen, gjennom et samarbeid med skog- og trenæringen. Dag Skjølaas fra Norges Skogeierforbund har vært prosjektleder på vegne av skog- og trenæringen i prosjektet. Prosjektet har nå jobbet med planene for en slik prøveordning i rundt to år og er på det nærmeste klare til å lansere en slik prøveordning innenfor tidligere Hedmark fylke (nå Innlandet) på utvalgte strekninger i åtte kommuner i et belte fra Kongsvinger i sør til Trysil og Stor-Elvdal i nord.

For å informere blant annet fylkespolitikere og kommunepolitikere i de berørte områdene, ble det i går holdt et informasjonsmøte om planene på Braskereidfoss i Våler kommune. Prøveordningen vil bli politisk behandlet på fylkestinget i Innlandet i april og i de åtte respektive kommunene i løpet av våren, slik at man har de formelle godkjennelser på plass før sommeren.

Oppsummeres i en anbefaling

Under informasjonsmøtet redegjorde avdelingsdirektør Fred Anton Mykland fra Statens vegvesen, divisjon Transport og samfunn for selve prøveordningen. Han forklarte at hovedmålet for prosjektet er å gi kunnskap som grunnlag for en anbefaling på om hele eller deler av det offentlige vegnettet bør åpnes for tømmervogntog på opptil 74 tonn på sikt. Som en del av utredningen prøveprosjektet skal bidra til, vil man blant annet vurdere trafikksikkerhet, framkommelighet, miljø og klimagassutslipp, vegslitasje (økonomi for vegeiere) og økonomi for skog- og trenæringen, herunder transportnæringen og transportørene.

Han gikk deretter igjennom noen av premissene som vil bli lagt til grunn for forsøket, blant annet at maksimal lengde skal være 24 meter og at uttestingen vil skje med ulike kombinasjoner totalvekt hhv. 74 tonn, 68 tonn og 65 tonn, samt og av tre- og fireakslede tømmerbiler og fire- og femakslede tilhengere. Dette for å gi økt kunnskap om hvilke kjøretøy som er best egnet under ulike forhold.

Viktig å kartlegge bruene

Et av de kritiske punktene på en veg som skal tåle 74 tonns tømmervogntog er ofte bruene på vegen. Mange gamle og svake bruer med langt spenn utgjør ofte det svakeste punktet på vegen, og dermed den største risikofaktoren ved å kjøre med økt vekt. Som en del av forberedelsene til prosjektet skal derfor Statens vegvesen gjennomgå og kontrollberegne samtlige bruer på de aktuelle strekningene.   

Ifølge Mykland har man per 1. juni 2019 gjennomført slik kontroll på riks- og fylkesvegnettet. Her er 240 bruer nå godkjent for 74 tonn. På private skogsbilveger jobber Skogeierforbundet med en kartlegging, som skal være klar i løpet av sommeren. Statens vegvesen har videre engasjert en konsulent som bistår de aktuelle kommunene med å få registrert og kontrollert sine bruer. Også dette arbeidet skal ferdigstilles i løpet av våren, fortalte Mykland. Et eget kart som viser godkjente og eventuelt ikke godkjente bruer er under utvikling.

Må finne vegene og transportørene

– Videre i framdriften skal prosjektet da etablere avtaler og bestemme hvilke vegstrekninger som skal inngå i ordningen. Deretter skal det inngås avtaler med aktuelle transportører, fortalte Mykland. For at transportørene skal være sikret å ikke bli sittende med biler og utstyr de ikke får lov til å bruke etter prosjektet, har Statens vegvesen definert at prosjektet skal vare i tre år, men at transportene får dispensasjon til å bruke kjøretøyene to ekstra år – altså totalt fem år. Dette samsvarer med vanlig nedskrivningstid på slikt utstyr, forklarte han.

Prosjektet skal etter planen starte i slutten av 2020 og full prøvekjøringen skal etter den foreløpige planen være i gang fra sommeren 2021.

– Den eksakte oppstarten vil avhenge av når man får fastsatt vegnettet, anskaffet kjøretøy og inngått avtaler med transportørene, forklarte han.

Vil følge med fra Stortinget

Informasjonsmøtet var foruten gjennomgangen fra Mykland spekket med både faglige og politiske foredrag om prøveprosjektet. Flere av fagekspertene fra Statens vegvesen, blant annet de to sjefsingeniørene Geir Berntsen og Knut Grefstad var til stede og gikk grundig gjennom tema som blant annet hva som påvirker vegslitasjen og hvilke bruer som tåler 74 tonn.

Helge Orten (H) som leder Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget var blant innlederne. Han var en varm talsperson for prosjektet og mente dette er en viktig satsing for å få ned transportkostnadene innenfor skog- og trenæringen.

– Framover må vi i Norge forsøke å få en mer overordnet strategisk tenkning for hele transportstrekninger. Til nå har vi i for stor grad jobbet for stykkevis og delt innenfor vegsektoren. Vi må få mer helhet i bygging og vedlikehold av veger både på riks- og fylkesvegnettet og mellom veg, jernbane, havner og andre kollektive transportmidler, slik at vi reduserer transportkostnadene for næringslivet i Norge, sa han. Prøveprosjektet med å kjøre 74 tonns vogntog, mente Orten var et viktig ledd i en slik satsing. – Jeg lover å følge ivrig med på prosjektet fra min posisjon på Stortinget, sa han.

Kan redusere 4000 transporter i året

Kommunikasjonsrådgiver Ida Landalen Kristiansen fra Moelven gikk igjennom hva reduserte transportkostnader vil betyr for selskapet og hvilke forventninger Moelven har til prosjektet. Hun pekte på at bare innfor deres transportbehov vil en økt vektgrense fra 60 til 74 tonn kunne redusere antall tømmertransporter fra 16500 til 12500 per år.

– Gitt at dette representerer en kostnadsreduksjon for råvaren inn til oss på 3% vil det bety en besparelse på 8,3 millioner kroner årlig, fortalte hun. I tillegg ser hun også for seg ytterligere besparelser ved tilsvarende vektøkning for transport av ferdig trelast og flis.

Må få et tilstrekkelig stort vegnett

– Det som blir avgjørende for å lykkes med prøveprosjektet for å få ut reelle besparelser for oss i industrien, er at man får et stort nok vegnett å prøve på. Blir dette for smått mister prosjektet effekt, og da får vi heller ikke de positive resultatene vi ønsker oss, slo Kristiansen fast, som en liten advarsel.

Dette poenget ble også fulgt opp i et senere innlegg av både Ove Bergsfjord, som er daglig leder i Transportfellesskapet Østlandet og Jan Ivar Simensen fra Weensvangen transport. Bergseng mente det var viktig å legge opp til mest mulig helhetlig vegnett, og at et mål måtte være å få kjøre med 74 tonn på minst 70% av vegnettet.

– Havner vi særlig lavere enn det er faren stor for at de positive effektene spises opp av lavere produktivitet både på eksisterende med også på den nye bilparken, advarte han.

At en størst mulig del av vegnettet må inn i prosjektet ble også poengtert av Simensen fra Weensvangen transport. Han fortalte hvordan han som transportør så på prosjektet og de utfordringene tømmertransporten står overfor.

Etter at Moelven Eidsvold Værk ble nedlagt, ønsket Simensen dessuten å få innlemmet kommunene Stange og Løten i prosjektet, da mye av tømmerstrømmene herfra nå går inn til Sørli terminal, hvor det etter Simensens syn bør ligge godt til rette for å kjøre med 74-tonns biler.

Videre i seminaret gikk Tore Holaker fra Østerdal skogservice gjennom hvordan det står til med standarden på skogsvegnettet.

– Også her vil det måtte gjøres investeringer før prosjektet kan realiseres, understreket han. Ifølge Holaker er bare rundt halvparten av skogsvegnettet egnet for 74 tonn og vedlikeholdet varier mye i de ulike kommunene og områdene.

Positive lokalpolitikere

Fra Innlandet fylkeskommune, som snart får en søknad fra prosjektet til behandling i fylkestinget, deltok leder for hovedutvalg for samferdsel, Stein Tronsmoen (Sp). Han fortalte at han var positiv til prosjektet, som et ledd i å få økt vegstandard og reduserte transportkostnader.

– Det vil ha betydning for næringsutviklingen i hele dette fylket. Dette ser ut til å være et godt prosjekt, som det er jobbet grundig med. Jeg vil i alle fall forsøke å få tilslutning til dette i fylkestinget, lovte han.  

Også ordfører Ola Cato Lie i fra Våler kommune var positiv til prøveprosjektet og ønsket det velkommen, som et prosjekt som kan bidra til å skape bedre økonomi i en viktig næringskjede i Solør-distriktet.

Informasjonsmøtet ble avrundet av skognæringens prosjektleder Dag Skjølaas, som benyttet anledningen til å oppfordre alle de åtte kommunene til å åpne opp flest mulig veger godkjent for 10 tonns aksellast for kjøring med 74 tonn i prøveperioden – så fremt bruene på de aktuelle vegene er godkjent og tåler det.

Informasjonsmøtet ble arrangert i fellesskap av Norges Skogeierforbund, NORSKOG, Treindustrien og Treforedlingsindustriens bransjeforening.