Innlegget er et tilsvar til debattinnlegget «Rødlista og skogen» fra Artsdatabanken (les det her):

Undersøkelser som Jørund Rolstad, seniorforsker ved NIBIO, har gjort, viser at hele 52 % av de truete artene på rødlista har færre enn 10 dokumenterte funn. Hvordan kan man så bastant fastslå at 85 % av de truete artene har pågående populasjonsnedgang?

En del av svaret ligger i at funn av nye forekomster av truete arter blir registrert som eksisterende, mens eksisterende funn hvor artene «flytter ut» blir registrert som nedgang i populasjonen. Med den tilnærmingen kan resultatet bare bli nedgang. Man tar med det ikke hensyn til at arter flytter på seg og finner fram til nye livsmiljøer.

Vurderingen av sinoberbille og osp er et godt eksempel på det. Her tok rødlistevurderingen utgangspunkt i at mengden ny-død osp i sinoberbilleforekomstene ble redusert uten å ta hensyn til at mengden ny-død osp økte i skoglandskapet for øvrig og at sinoberbillen kunne flytte på seg. Selv om sinoberbillen har gått fra truet til nær truet på rødlista i løpet av de to siste rødlistene, brukes fremdeles rødlistekriteriet «pågående reduksjon av forekomstareal, habitatkvalitet og antall lokaliteter», stikk i strid med det utviklingen Landsskogtakseringen viser.

En annen del av forklaringen er at mange av ekspertgruppene som vurderer artenes truethetsstatus er eksperter på å skille artene fra hverandre (taksonomi), mens de ofte ikke er eksperter på artenes samspill med livsmiljø og evne til å spre seg, og å etablere seg på nye steder (økologi).

Norges Skogeierforbund og NIBIO har tidligere påpekt at sammensetningen av ekspertgruppene med stor fordel kunne involvert personer med spesialist-kompetanse på artenes livsmiljø.
Man kan heller ikke stikke under stol at det kan være en, bevist eller ubevist, egeninteresse i å gi en art truethetsstatus på rødlista. Er man ekspert på en art eller gruppe arter, kan det være en egeninteresse i å gi en art en status som sikrer at det tas spesielle hensyn der det er gjort tilfeldig funn av arten. Når ekspertgruppene består av så få fagpersoner som de gjør, er systemet sårbart.

Slik rødlistearbeidet er i dag er det vår klare oppfatning at vurderingene i for stor grad går på automatikk, man tar ikke i tilstrekkelig grad innover seg den positive utvikling som er i så og si alle viktige livsmiljøer for truete arter i skog. Det blir mer døde trær, mer gammel skog, mer løvskog og flere store trær.

Rundt 50 prosent av de truete artene på rødlista er tilknyttet døde trær. Mengden døde trær hadde i 2012 økt med 45 % på 16 år. Økningen kommer i alle kategorier. Når hver enkelt art vurderes kan det virke som den store økningen i mengden død ved kun regnes som egnet leveområde for et fåtall av artene, resten ser ut til å sulte foran brødboksen.