Skogens opptak av CO2 er ikke et gratisgode - Norges Skogeierforbund
Hopp til innholdet arrow_downward

Skogens opptak av CO2 er ikke et gratisgode

Skognæringa er den eneste sektoren der regjeringens tilbud i jordbruksforhandlingene hvert år overstiger jordbrukets krav. Denne gangen krevde jordbruket 5 mill i økning, mens regjeringa tilbyr 10 mill kroner. Skogbrukets opptak av CO2 og produksjon av miljøvennlige treprodukter er ikke et gratisgode.

Skogbruket spiller en avgjørende rolle i det grønne skiftet. Om lag 40 prosent av Norges utslipp av klimagasser tas opp av skogen. I tillegg kommer effekten av at skogproduktene erstatter oljebaserte produkter. FNs klimapanel og våre egne utredninger som Klimautvalget og Klimakur 2030 slår fast av vi må bruke mer av skogens produkter dersom vi skal nå klimamålene.

– Det er viktig at vi ikke taper av synet at kjernen i klimakampen er å redusere forbruket av de fossile. Skogen er og blir en viktig del av løsningen for framtidas klima, da er det viktig å investere mer for å styrke skogens evne til å levere klimagoder, sier Per Skorge. 

I regjeringens tilbud til jordbruket ligger det inne 28 668 millioner kroner i budsjettmidler. Av dette går 280 mill kroner til skog. Skogbevilgningen er en veldig liten andel av totalen i jordbruksoppgjøret, men midlene som bl.a. går til ungskogpleie, skogsbilveier, kompetanse og miljøtiltak, er viktige incentiver for skognæringa.

– Regjeringen skriver i sin plattform at en aktiv skogpolitikk er en jordnær, konkret og billig klimaløsning. Det er et godt budskap og vi ser fram til regjeringens videre oppfølging av dette både i jordbruksoppgjør, statsbudsjett og i andre rammebetingelser, sier Skorge.

Det gis et særskilt tilskudd for bygging av driftsbygninger i tre. For fem år siden var andel trebygg under fem prosent. I dag bygges om lag hvert tredje bygg i tre. Klimagevinsten ved bruk av tre som byggemateriale er stor og gir om lag 60 prosent lavere utslipp av CO2 sammenlignet med stål og betong (kilde: Eggen Arkitekter AS). Dersom alle driftsbygningene i landbruket bygges i tre, vil det gi en årlig reduksjon i CO2-utslippene på om lag 100 000 tonn per år. I tillegg kommer det at hver m3 trevirke binder cirka 0,7 tonn CO2 i bygningens levetid.  

– Det er svært viktig for landbrukets bidrag for å redusere klimautslippene fra egen sektor at det stimuleres til bruk av kortreist trevirke i driftsbygningene. Vi forutsetter at ordningen med å stimulere til trebruk videreføres, avslutter Skorge.