Onsdag 20. desember ble 27 skogområder vernet som naturreservat gjennom ordningen frivillig vern av skog. En av dem er en utvidelse av naturreservatene Store Rekke og Hølvannet i Aurskog-Høland kommune, som er det første området i Norge som vernes med sikte på å forvalte og skjøtte området med kontrollert naturvernbrenning.

Brannpåvirket skog er viktig for mange arter

Skogbrann er en naturlig del av suksesjonen i boreal skog, men av hensyn til samfunnssikkerhet har vi vi de siste hundre årene jobbet aktivt mot skogbrann gjennom forebygging og slukningsarbeid.

I Norge er om lag 40 rødlistede arter knyttet til substrater som dannes etter en skogbrann, for eksempel brent død ved, brannskadde trær eller brent bakke.

– Generelle miljøhensyn i skog bidrar ikke til å utvikle og fremskaffe de livsmiljøene disse artene trenger. Man kan heller ikke forvente at skogeiere frivillig setter fyr på skogen sin uten å få kompensasjon for det. Men i et verneområde som er tilpasset slik skjøtsel, kan det være aktuelt, sier rådgiver i Norges Skogeierforbund, Ida Aarø.

Godt egnet for restaurering gjennom kontrollert brenning

Skogsområdet som ligger langs svenskegrensa helt øst i Aurskog-Høland kommune, har vist seg å være et område som kan egne seg til slik aktiv naturvernbrenning. Området inneholder allerede to naturreservater. Skogeieren tilbudte skogen som knytter disse reservatene sammen til frivillig vern allerede i 2009. Den gang ble området vurdert å ha for lave naturkvaliteter til å kvalifisere til vern.

Området har imidlertid en lang rekke spor etter historiske branner, med dokumentert gjennomsnittlige brannintervaller på 24-36 år i perioden 1530-1830. Deretter har skogbranner blitt forebygget og aktivt bekjempet i området. I 2019 ble området vurdert for vern på nytt, nettopp med tanke på kontrollert naturvernbrenning som skjøtselsmetode.

Det er en type skogskjøtsel som brukes for å etterligne naturlig skogbranndynamikk og som er brukt flere steder i Sverige, men som så langt knapt har blitt testet ut i Norge. 

– Området Store Rekke og Hølvannet er interessant for slik skjøtsel fordi det regelmessig har brent der tidligere, og det vurderes som godt egnet for å gjenskape naturverdier knyttet til brannpåvirket skog, forteller seniorrådgiver ved Statsforvalteren i Oslo og Viken, Kristin Lugg.

Området inneholder også naturlige brannbarrierer som myrer og vann, samt skogsbilveier, som er avgjørende for å gjennomføre kontrollert brenning på en sikkerhetsmessig forsvarlig og god måte.

Som en del av verneprosessen har det blant annet blitt laget en brannteknisk vurdering og en skjøtselsplan som sier noe om hvilke deler av området som kan brennes og hvordan brenningen skal foregå. I forkant av brenningen vil relevante aktører og allmennheten bli varslet og lokalt brannvesen vil være involvert. Første brenning blir trolig gjennomført først i 2025.

Stort vernevedtak

I tillegg til utvidelsen av Store Rekke og Hølvannet, har også 26 andre skogområder nå fått status som naturreservat. Samtlige av områdene er tilbudt til frivillig vern av private skogeiere. Vernevedtaket omfatter 121,6 km² nytt verneareal, hvor ca. 43,8 km² er produktiv skog. Med det er 5,3 prosent av den norske skogen vernet.

– Skogvern er nødvendig for å sikre det rike mangfoldet i norske skoger. Jeg er glad for at vi med dette vedtaket sikrer en rekke viktige skogområder, sier klima- og miljøminister Andras Bjelland Eriksen i en sak på regjeringens nettsider.

Etter flere år med usikkerhet rundt bevilgningene til skogvern, ble regjeringen og SV nylig enige om en historisk høy satsing på skogvern i statsbudsjettet for 2024.

– Jeg vil øke tempoet i skogvernet, og budsjettavtalen tar denne satsingen til et nytt nivå. Vi har nå en milliard kroner til skogvern det neste året, sier Bjelland Eriksen.

Siden ordningen med frivillig vern startet opp i 2003 har nesten 900 områder blitt vernet frivillig. Per dags dato er ytterligere 620 områder tilbudt til vern. Med et jevnt høyt bevilgningsnivå, ligger det an til at mange av disse kan vernes i årene fremover.

Følgende 27 områder har nå fått status som naturreservat etter naturmangfoldloven:

1. Kudalen naturreservat i Stad kommune, Vestland
2. Morsfjellet naturreservat i Lyngdal kommune, Agder
3. Linddalsfjellet og Sydalen naturreservat (utvidelse) i Evje og Hornnes kommune, Agder
4. Botnfjellet naturreservat i Bygland kommune, Agder
5. Solbergheia naturreservat (utvidelse) i Åmli og Froland kommuner, Agder
6. Vakerknatten og Nøklefjell naturreservat (utvidelse) i Tvedestrand kommune, Agder
7. Eidbo naturreservat i Tvedestrand kommune, Agder
8. Lauvåsen naturreservat i Vegårshei kommune, Agder
9. Buråsen naturreservat i Vegårshei kommune, Agder
10. Mosnapp naturreservat i Fyresdal kommune, Vestfold og Telemark
11. Flata naturreservat i Porsgrunn kommune, Vestfold og Telemark
12. Husefjell naturreservat i Nome kommune, Vestfold og Telemark
13. Mælslia naturreservat (utvidelse) i Tinn kommune, Vestfold og Telemark
14. Heddedalane naturreservat (utvidelse) i Tokke kommune, Vestfold og Telemark
15. Skørsåsane naturreservat i Sandefjord kommune, Vestfold og Telemark
16. Kulerødvannet naturreservat i Sandefjord kommune, Vestfold og Telemark
17. Loreåsen naturreservat i Hole kommune, Viken
18. Tverrbergkastet naturreservat (utvidelse) i Lier kommune, Viken
19. Store rekke og Hølvannet naturreservat (utvidelse) i Aurskog Høland, Viken
20. Rudskampen og Råbjørn naturreservat (utvidelse) i Nannestad kommune, Viken
21. Tullebrennhaugen naturreservat i Lunner kommune, Viken
22. Kvannskardkletten naturreservat (utvidelse) i Stor-Elvdal kommune, Innlandet
23. Leine og Mælumsberget naturreservat i Ringsaker kommune, Innlandet
24. Nordneset og Akkarvika i Senja kommune, Troms og Finnmark
25. Erikfjelldalen naturreservat, Nærøysund kommune, Trøndelag
26. Storvatnet og Gøllaustjønna naturreservat (utvidelse) i Namsos kommune, Trøndelag
27. Åbjørdalen naturreservat/ Diedtjienvuemien eatnemereservaate i Bindal kommune, Nordland