Det ble ingen midler til planting av skog på gjengroingsarealer som i dag består av villnis og kratt i det kommende statsbudsjettet. Med grunnlag i budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringen har likevel Energi- og miljøkomitéen satt av 5 millioner kroner, noe som skaper grunn til begeistring.

Budsjettinnstillingen fra Energi- og miljøkomitéen viser at budskapet om skogplantingens klimaeffekt har nådd fram. Etter å ha blitt foreslått som et klimatiltak i Klimakur 2020, ble skogplanting en del av Norges klimapolitikk. Potensialet for planting ble lagt fram i 2013, og et pilotprosjekt ble iverksatt i tre fylker. Med en sluttrapport i 2019 der Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet konkluderte med at skogplanting er et viktig klimatiltak, var det en klar forventning fra Norges Skogeierforbund om at tiltaket skulle komme med i de kommende statsbudsjettene. Dessverre lot pengene seg vente på, men nå har altså Energi- og miljøkomitéen tatt grep og inkludert det i sin budsjettinnstilling.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti mener det er avgjørende å gjennomføre en effektiv og målrettet skogpolitikk for å øke karbonbindingen i Norge, samt å utvikle stedegen skog og drive fram flere skogplanter av lauvskog også for klimatilpassing og for bedre å ivareta artsmangfold i et klima i endring. I tillegg til skogplanting og påskoging hos private skogeiere, er det viktig å gjøre arealkartlegging og utvikle samarbeidet med planteskoler og aktører innen planteproduksjon. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 5 mill. kroner til dette formålet i 2021.

Energi- og miljøkomitéen

Senterpartiet ønsker å gå enda lengre og har foreslått å bevilge 340 millioner til en samlet pakke – inkludert skogplanting som klimatiltak. Både Sp og Frp mener at arbeidet med går altfor seint, og at potensialet for karbonbinding gjennom skogplanting må utnyttes i langt større grad.

Det er et godt klimatiltak å erstatte krattskog på gjengroingsarealer med produktiv skog. Det gir nesten en tredobling av CO₂-opptaket på arealene og øker samtidig mengden tømmer som kan brukes til framtidas klimavennlige bygg.  Bevilgningen i statsbudsjettet er et viktig klarsignal for å bruke skogplanting på gjengroingsarealer som et effektivt virkemiddel i klimakampen, sier Per Skorge. Bevilgningen på 5 millioner kroner i 2021, må ses på som en oppstart på en større satsing på skogplanting som klimatiltak, i tråd med konklusjonene fra Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet. Bevilgningen vil gjøre det mulig å forberede en betydelig oppskalering av tiltaket i 2022, påpeker Skorge.

Per Skorge, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund