Insekts- og tørkeskader kommer snikende
Ledere i Østlandsskogbruket ba inn spesialister for å diskutere skogskader i Vestfold. Det ble ny kunnskap for mange.
Skogeierne må se opp for barkbiller. Den lille granbarkbillen har også gitt skade på Vestfoldskogen konstaterte skogsentomologene fra NIBIO. Her peker seniorforsker, divisjon for skog og utmark Svein Solberg ut et slikt angrep.
I august inviterte Østlandsskogbruket, ved Fylkesmannens folk i Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud, Akershus, Oslo og Østfold, insekts- og skogbiologieksperter fra NIBIO til en fagdag i Tønsberg og Re. Ved å sette fokus på store granskader i enkeltområder, var målet å lære om årsaker og hva som kan gjøres.
‐ Vi trenger mer kunnskap, sa initiativtaker og fagsjef skog hos Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, Knut Ivar Løken. Tørken i 2018 ga ekstrem effekt i landbruket, og her i skogen ser vi at hele områder med gran fortsetter å dø også i sommer.
‐ Vi kan ikke sitte stille å se på at grantrær på 30 – 40 år dør også i sommer. For skogeierne betyr det at prisen reduseres fra 450 til 150 kroner per kubikkmeter. Hva kan vi gjøre? Dette må skogeiersamvirket ta alvorlig, var utgangspunktet til Løken.
Død fra toppen
Skogeier Tor Lid Wåle kappet grantrær som ble saumfart av Bjørn Økland, seniorforsker på bioteknologi og plantehelse hos NIBIO, og kollega Torstein Kvamme, som er rådgiver samme sted. Deltagerne fikk se at den store granbarkbillen, (Ips typographus), langt fra var den eneste skadegjøreren i Lid Wåles skog. Kvamme og Økland er to av landets tre spesialister med skogsentomologi (læren om insekter i skog) som spesialfelt. De fortalte at klimaendringer og den tørre sommeren i fjor viste at også den lille granbarkbillen (Pityogenes chalcographus) og den dobbeltøyde barkbillen (Polygraphus poligraphus) kunne angripe tørkestressede grantrær fra toppen. Gammel kunnskap sier at dette er en følgeart som ikke starter angrep alene.
De to skogentomologene fant også flere andre skadegjørere, og viste dermed at oppdatert kunnskap om skadeinsektenes og klimaets virkning på granskog er avgjørende.
Tørrgran over alt
Skogsjef i Viken Skog Lars Kristen Haug sa at de har mye fokus på angrepet skog. Hogstressursene går for fullt, så det er prioriteringen av angrepet skog som er deres virkemiddel.
‐ Vi ser tørrgran over alt hvor vi hogger, fortalte skogbruksleder Håkon Bingen fra Viken Skog. Flere steder hvor vi hogg ut «roser» av døende skog i vinter, ser vi at mye rundt også er i ferd med å dø nå, la han til.
‐ Skogeierne bør absolutt gå i skogen for å se, oppfordret Haug. Få oversikt over skadene og hold hodet kaldt. Er du i tvil, eller føler at du ikke har kunnskap nok, så ring skogbrukslederen din.
‐ Når skogeierne opplever stormskader eller snøbrekk, så blir det så synlig, mens tørke- og insektskadene kommer snikende i ettertid, fortsatte Haug.
Haug fortalte at kun mellom 15 og 30 av 3 000 skogeiere i Viken hadde tatt kontakt.
‐ Våre skogbruksledere har fulle dager, så ikke sats på at de rekker å advare akkurat deg som skogeiere, sa han. Særlig gjelder det å følge med på skog i hogstklasse 4 og 5.
Skogeierne bør absolutt gå i skogen for å se. Få oversikt over skadene og hold hodet kaldt. Skogsjef Lars Kristian Haug, Viken Skog
Plantet gran på for tørre steder?
Det ble også diskutert om vi faktisk har plantet gran på for tørre steder. For siden skadene kommer mer fra ulike typer skadegjørere enn antallet av én spesifikk art, er det et tegn på at den ekstreme tørkesommeren 2018 er det egentlige opphavet til skadene.
Flere innledere var inne på at det behøves mer oppdatert kunnskap som formidles til skogeierne på en enhetlig måte.
‐ Skogeierne forholder seg ikke til 73 ulike arter av barkbiller. De må få enhetlig informasjon enten de snakker med andelslaget, kommunen eller fylkesmannens folk, sa Haug.
Seniorforsker, divisjon for skog og utmark på NIBIO, Svein Solberg, sa at grana fortsetter å bli vårt desidert viktigste treslag. På tørkeutsatte steder kan man vurdere blandingsskog, men alle andre treslag krever mer kunnskap og innsats fra skogeierne.
For det ER et spørsmål om vi har plantet gran på flere steder enn der vi burde. Alternative treslag er få, men det vil komme flere tørkesomrer, mer nedbør, mindre tele og økt vind i tiden som kommer.
‐ Der det er skader etter fjorårets ekstremtørke, ser vi ikke hele skadeomfanget før til neste år, slo Knut Ivar Løken fast.
