Saken det dreier seg om, blir gjerne omtalt som «Bærekraftig finans» og «taksonomien». En forklaring kan være på sin plass:

EU har vedtatt et lovverk for bærekraftig finans. Målet med lovverket er å omdirigere privat og offentlig kapital til bærekraftige investeringer. Lovverket skal hjelpe investorer til å vite at de foretar investeringer som bidrar til et bærekraftig og klimavennlig samfunn, og skal hindre «grønnvasking» av produkter som ikke er «grønne». Lovverket kalles på norsk taksonomiforordning og offentliggjøringsforordningen. Stortinget vedtok 17. desember 2021 en ny lov om bærekraftig finans som gjennomfører EUs taksonomiforordning og offentliggjøringsforordning i norsk rett. Så det de bestemmer i EU blir også gjeldende for Norge.

Taksonomi

For å sørge for at investeringer som foretas i forskjellige land blir vurdert på samme måte, settes det opp kriterier for hva som kan defineres som bærekraftige investeringer. Dette rammeverket omtales som taksonomi, og det begrepet bruker vi i denne saken. Det ble oppnevnt en gruppe som skulle utarbeide kriterier på de forskjellige sektorene som var dekket av lovverket. Denne gruppen ble kalt «Plattformen for bærekraftig finans», heretter omtalt som «Plattformen». En av sektorene som var inkludert i arbeidet, var skogbruket.

I oktober 2022 presenterte Plattformen sin rapport med forslag til kriterier for å ivareta biomangfold og
økosystemer. Det er stor uenighet om skogforslaget i rapporten. Det er nå opp til EU-kommisjonen å ta dette arbeidet videre.

Skogeierforbundet er i utgangspunktet positiv til lovverket om bærekraftig finans, men vi advarer sterkt mot å gjennomføre de kriteriene som flertallet i Plattformen foreslår. Kriteriene tar ikke hensyn til nasjonal lovgivning, lokale forhold eller det arbeidet store deler av europeisk skogbruk har gjort for å bidra til et multifunksjonelt skogbruk. Det vil si et skogbruk som tar hensyn til biologisk
mangfold, klima, friluftsliv og produksjon av fornybart råstoff.

Flertallets forslag har i stor grad lagt til grunn prinsippet «one size fits all». Det er en
urealistisk tilnærming fordi det er store forskjeller i de naturgitte forholdene for skogen og skogbehandlingen i Europa. Måten skogen drives på er tilpasset lokale forhold. Det er for eksempel satt helt urealistiske terskelverdier for hensyn til biomangfold, fordi man ikke har tatt hensyn til den store variasjonen i skogtyper i Europa.

Norges Skogeierforbund mener Regjeringen må be EU-kommisjonen utarbeide nye,
vitenskapsbaserte kriterier som tar hensyn til forskjellene i det europeiske skogbruket.
Kriteriene må legge til rette for å videreføre et multifunksjonelt skogbruk, og ta hensyn
til nasjonale og regionale løsninger tilpasset de naturgitte forholdene. Hensynet til biologisk mangfold er viktig, men samtidig må hensynet til skogens rolle i klimasammenheng, for friluftsliv og for produksjon av fornybart råstoff, ivaretas. Slik forslaget nå er utarbeidet, retter det seg i første rekke mot å verne naturen og biomangfoldet, mens de andre områdene er utelatt.

Det er vanskelig å vurdere den eksakte effekten av forslaget for norsk skogbruk fordi det legger opp til et regime for forvaltningen av skogen som er svært annerledes enn det vi har i Norge. Det er likevel realistisk å anta at tømmeromsetningen vil bli betydelig redusert dersom flertallets forslag skulle bli vedtatt. Foreløpige estimater tyder på at forslaget kan bety en halvering av hogsten og med det tilgangen på fornybart råstoff.

Representantene fra Business Europe og CEPF (organisasjonen for det europeiske familieskogbruket, der Norges Skogeierforbund er medlem) har tatt dissens, og gitt en solid begrunnelse for hvorfor flertallets forslag ikke er aksptabelt. Flere skogforskere som har vært involvert i arbeidet, har også vært svært kritiske til forslaget.

Sverige og Finland er svært bekymret for forslaget, da dette vil få enda større konsekvenser i disse landene, som er mye større skogland enn Norge. Skogeierforbundet oppfordrer regjeringen til å samarbeide med våre nordiske naboer i denne saken.